Tuesday, September 19, 2006
HØSTKRIM: Kunstnersjel (1-5)
Kunstnersjel
1
Arvid Karlsen stirret på maleriet. De to fjelltoppene strakk seg mot solen mens en elv rant i dalføret mellom de to. Arvid tenkte umiddelbart på to kvinnebryster og sæd. Så tenkte han at det var alt for lenge siden han hadde pult. Og ikke minst tenkte han på hvorfor i all verdens land og rike han sto i et kunstgalleri og så på maleri av et postkortaktig fjellandskap. Han var jo aldri på galleri. Med ett gikk det opp for han at han var full. Deretter husket han hvorfor han var der. Han lette etter et toalett, noe som for så vidt var merkelig, da han ikke hadde noe behov for å tisse. Det var det siste han rakk å tenke før to menn kom å la han i bakken.
2
Arvid satt i fyllearresten og stirret inn i øynene til den grotesk feite overbetjente sin, Hagbart Wilhelmsen. Hans øyne var brent fast i Arvids og fråden sto om munnen hans samtidlig som overleppa var dekket av noe glinsende Arvid identifiserte som frityrolje. Overbetjent Wilhelmsen slang en kopi av VG i veggen.
”Arvid. ARVID. Din syke, dumme faen. Nå har du gjort det. ’Politimann urinerte inne i Nasjonalgalleriet’. Er du klar over hva du gjorde? Du pissa på en eller annen jævla installasjon som skulle symbolisere vår skjøre verden eller noe i den gata. Du driter ut deg selv, du driter ut kollegene dine og du driter ut meg. Når du driter ut meg så blir jeg forbanna Arvid.”
Arvid følte seg liten. Riktignok gjorde han som regel det, for han gjorde ofte noe dritt han angret på. Men han hadde ikke trodd han var i stand til å urinere inne på Nasjonalgalleriet.
”De tilgir vel om de får vite hva jeg gjorde for verdensfreden i den ekskrementsaken?”
”Tilgir deg? Det er ingen som husker deg Arvid. Det er ikke noe som forsvinner fortere enn heltestatus. Har du ikke sett Die Hard filmene?”
Arvid sukket. Han visste Wilhelmsen hadde rett.
”Hva nå?”
”Nå skal du tilbake til Nasjonalgalleriet. Det er flere enn deg som har vært der og vandalisert å jeg trenger en dyktig jævel. Men jeg sier deg en ting; dette er siste gang du får et frikort ut av fyllearresten. Og Arvid, hold deg edru for faen.”
Arvid smilte i retning av den enorme skikkelsen foran han.
”Takk, sjef.”
3
Nok en gang befant Arvid Karlsen seg i Nasjonalmuseet. Denne gangen stirret han på et maleri som til og med han skjønte det var noe galt med. Det var Edvard Munchs "Mannen i kålåkeren”, men det var malt bokstaver over maleriet. Han gløttet bort på Nasjonalgalleriets direktør Vegard Mynthe-Kus.
”Hvorfor vil noen skrive dette på et Munch maleri?”
Arvid passet på å si Munch med O. Mynthe-Kus så brydd bort på han.
”Det uttales Munch. Med U.”
”Jeg vet det. Men jeg er alt for folkelig til det. For meg vil han alltid være gode gamle Monk. Men drit i uttalen, hva sier det deg? Det som står skrevet?”
De to tittet på maleriet, kunstelskeren og den likegyldige. De leste:
“We will fight with all our might the fanatical, senseless and snobbish religion of the past, a religion encouraged by the vicious existence of museums. We rebel against that spineless worshipping of old canvases, old statues and old bric-a-brac, against everything which is filthy and worm-ridden and corroded by time. We consider the habitual contempt for everything which is young, new and burning with life to be unjust and even criminal.”
”Det sier meg ikke en dritt.”
Arvid så på Mynthe-Kus.
”Hvordan kom gjerningsmannen seg inn?”
”Noen glemte å låse.”
”Har dere ikke alarm?”
”Den slår seg på når vi låser.”
”Videoovervåkning?”
”Jo, men vi har ikke noe tape for å spille inn med. Vi brukte opp de siste budsjettrestene på å kjøpe Odd Nerdrums nye maleri, ”Selvportrett med erigert penis som pisser meg i trynet mens jeg fiser på en nonne.”
4
“Umberto Boccioni?”
Arvid Karlsen så spørrende på den unge betjenten Geirleif Krustvang. Han visste at han hadde greie på kunst, men han hadde trodd det ville ta noen dager å få svaret. Geirleif hadde bruk fem minutter.
”Boccioni ja. Han var en italiensk maler og skulptør som levde fra 1882-1916. Det som ble malt på ’Mannen i kålåkeren’ stammer fra et eller annet manifest, futurismens manifest. Det var en kunstbevegelse som oppsto i Italia. De hatet fortiden, og elsket fart, teknologi og vold.”
Arvid lo litt.
“Det vil si at det er noen som hater Munch og mener han er utgått på dato? Og at inspirasjonskilden døde bare ti år etter at Munch malte ’Mannen i kålåkeren’ i 1906? Det utsagnet kan da umulig ha stor verdi i dag?”
Arvid så i Geirleifs øyne at spørsmålene hans hadde ledet han i riktig retning.
”Jeg tror du har rett i det. Jeg fant det kjapt da jeg søkte på Google i sted. Muligens er det ikke en ekte kunstelsker vi har med å gjøre. Jeg er redd det kan være en streber.”
”Streber?”
”Ja. En som egentlig ikke har peiling i det hele tatt, men som prøver og prøver å tilegne seg informasjon. En som ikke er en naturlig del av et miljø, i dette tilfellet kunstmiljøet.”
”Så vi leter etter en person som tror han har peiling på kunst?”
”Samtidskunt vil jeg tro, han uttrykker et hat mot det gamle.”
Arvid sukket.
”Okay, en som elsker samtidskunst og futurisme og hater det gamle. Vi får vel eliminere noen det ikke kan være da, stryk alle KRF medlemmer fra listen over mulige mistenkte.”
5
Vegard Mynthe-Kus hadde hatt noen jævlige dager. Først hadde en full politimann pisset på en installasjon, bare for å komme tilbake dagen etter for å etterforske den meningsløse ødeleggelsen av et verdifullt Munch-maleri. Mynthe-Kus hadde vanskelig for å forstå hvordan en som pisset på et kunstverk kunne legge sjelen sin i en slik etterforskning. Han var på bristpunktet nå og visste hva han måtte gjøre. Han visste hva som gjorde han lykkelig. Han gikk inn i stua si og så seg rundt. Det var hans egen private kunstutstilling og den inneholdt fem bilder malt av hans personlige favoritt, Odd Nerdrum. Han studerte de fem maleriene en etter en. ”Onanerende pensjonist med leddgikt”, ”Hermafroditt med gnagsår”, ”Selvportrett med kvinnelig kjønnsorgan som slikkes av Jan Werner Danielsen”, ”Kvinne med melkespreng” og ”Selvportrett i luftballong med omskjært prostituert”. Det var få som viste at disse bildene i det hele tatt eksisterte. Mynthe-Kus priset seg lykkelig over sitt vennskap med Odd Nerdrum. Han var alt i bedre humør. Så, ut av det store intet, kom en skygge mot han og rev han i bakken. Vegard Mynthe-Kus ropte om hjelp men det var ingen som hørte han. Ikke lenge etter var han bevisstløs og på vei ut i en ventende varebil.
Monday, September 18, 2006
Friday, September 15, 2006
Forelesning 15/9-2006 kl 14.15-ca. 15.45!
Ting & Tang
Tango & Cash
Mann med lite hår kommer med relevante opplysninger.
Han bruker briller og snakker østlandsdialekt.
Han tok brillene av seg og fektet med armene.
Satte de på plass.
Skapte latter og litt humring.
Gestikulerer mye med sine hender. Sannsynligvis fordi det skal ha en slags retorisk effekt.
Hukommelsesproblemet er det overordnede problemet i all muntlig kultur.
Marit noterer flittig.
Hvem ligner foreleseren mest på?
Billy Bob Thornton 10%
Brad Pitt 0%
Nåssåen Benny fra The Julekalender 90%
P.g.a. dårlig muntlig kultur husker jeg ikke noe av det han har formidlet.
Kanskje burde jeg fulgt med?
Oppgave: lukk øynene og hør. Gi deretter karakter på en skala fra 1-10 om hvorvidt foreleserens stemme ville vært egnet for å gjøre en voiceover på en filmtrailer.
7.
Forslitte metaforer som vi har hørt 1000 ganger blir klisjeer!
Foreleseren har alle sine 10 fingre på plass.
Han bruker klokke. Er han så gammel at han ikke har mobiltelefon?
Skriver på tavla: paratakse. hypotakse. Dette bør jeg sjekke ut hva betyr, da jeg ikke har fulgt med.
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og og og og og og.
En jente kom aaaaalt for sent. Ha ha.
På tavla: Malinowski. Oppfant vistnok antropologien.
Herregud. Bare gått en halvtime enda. En time igjen. Sukk, sukk. Heldigvis 15 min pause om 15 min.
Latter og lett humring etter morderprat. Tavla: additiv. kausal.
Foreleseren har fremdeles lite hår. Hvis han lar det vokse ut blir han skallet bare på toppen. Hadde nok sett morsomt ut.
Selv om jeg har notert flittig så er dette relativt meningsløst. Kunne vært fornuftig å satse litt mer på fakta.
Bob, bob, bob, ikke sant?
På tavla: O <-- en sirkel. Noe med en symmetrisk helhet.
Tavla: Bourdieu. Vært borti han før. Misliker han sterkt. Booooring. Distinksjonen my ass. Fyller mer inn i sirkelen. Vet fremdeles ikke hva han snakker om.
Når man blir skallet gjelder det da kun på hodet, eller er andre kroppsdeler også utsatt?
Han spør om noen har spørsmål. Det er selvsagt ingen respons.
10 min til pause :(
TaVla: A. Luria --> Sovjetisk psykolog og språkforsker. Noe om tvangskollektivisering. Note 2 self: Tvangskollektivisere FRP medlemmer når jeg tar over makta i Norge.
Vet han har 10 fingre, men har han 10 tær?
Formelle tankeoperasjoner.
Briller på nesetippen.
Oppgave: Sett et kryss for hver gang armgestikuleringene kan ses som et tegn for masturbasjon frem til det blir pause:
XX
PAUSE :) Jippi.
P
A
U
S
E
:
)
!
Inne igjen. 2. time begynner snart. Mobil Jan er på do og vil komme for sent. Nei, faen. Han rakk det.
I gang igjen. Ad: Nå åpner jeg en MANA med smak av appelsin, nype & gulrot. 100% juice fra Tine.
Ingen schäfere er katter.
I said hello, you fool, I love you. Come on join the joyride. Du-du-du-du-duuu. Marie Fredriksson er creepy.
B'er passer til A: les - ABBA.
Dagens høyeste latter. Hadde kanskje ledd selv om jeg fulgte med.
Lalalala. Lo-Lo-Lo-Lo-Lola. Øl. Hihi. Insane in the membrane. Insane in the brain.
Dyptgripende psykologiske virkninger.
Før var lesning høytlesning. Suckers.
Jeg kan lese inni meg. For 500 år siden ville jeg vært et supergeni. Nå er jeg bare et vanlig geni. Kjiper'n.
Navn man ikke hører ofte lenger: Aqua-Lene. Robinson-Lene.
Mobil Jan hvisker. Den som hvisker den lyver.
Tavla: Chartier. Noe om lesning. Intensiv og ekstensiv. Før: intensiv. Nå: ekstensiv. Jeg: ekstensiv.
Der rumla det kraftig i magen min gitt.
Foreleseren har god funksjonsevne i pekefingeren sin.
Jeg burde gått på do i pausen. Mobil Jan var lur.
Hviskepause. Jeg lyver også.
Riffet til Pixies låten "Where is my mind" spilles om og om igjen i hodet mitt. Fet låt.
Han spør igjen om noen har spørsmål. Det er selvsagt total stillhet.
Kjetter!
Har også hatt en annen foreleser som ligner på nåssåen Benny. Tilfeldig, eller en nåssåkonspirasjon blant akademikere?
Han tar av seg brillene igjen. Lurer på hvor mye dårligere han ser? Kunne rukket finger til han og sett om han reagerte, men det tør jeg selvsagt ikke. Det er jo en mulighet at han ser ganske godt.
Mor å far din e søsken.
20 min igjen. 19.59-58-57-56-55... det var et håpløst prosjekt.
Jippi! Han slutter litt tidlig fordi han skal rekke et fly!
Hvor skal han?
London 10%
Oslo 85%
Praha 5%
Spørsmål? Ingen svar. Selvsagt.
Vi får gå ut i finværet.
The End!
Thursday, September 14, 2006
Historien om Rolling Stones

Micky the Mouth, promofoto fra “Gertrudes Freak Show” 12 oktober 1961.

Mange tror imidlertid at den unge Keith Richards ville ha droppet det kule imaget og sluttet å røyke dersom han hadde visst at han kom til å se slik ut som 40-åring:

Det tredje medlemmet som var med på å stifte bandet var Brian Jones. Brian ble født den 28. februar 1942. Brian ble tidlig dratt inn i musikkens verden av sine foreldre og var en intelligent ung gutt, men han hadde problemer med å akseptere autoritetsfigurer. Da han 17 år gammel satt på skolebenken og ble fortalt at man ikke burde ha sex før ekteskapet kunne han ikke dy seg. Han dro rett hjem til sin 14 år gamle kjæreste Valerie og hadde sex med henne, og som den potente unge mannen han var så gjorde han henne selvfølelig gravid. Brian fant ut at det var best å ligge lavt så han reiste rundt om i Europa en hel sommer. Han var blant annet en god stund i Oslo hvor han, sammen med blant annet Tor Erling Staff, tjente til livets opphold ved å tilfredsstille eldre menn.

Stones dannes
Ketih, Richard og Brian ble enige om å satse på Rolling Stones og i desember 1962 ble Bill Wyman offisielt hyret som bandets bassist. De andre guttene var egentlig ikke så spesielt gira på å ha med han med, de hadde litt problemer med hans stil og personlighet, noe som ganske sikkert kom av at han var seks år gamlere enn de. For Wymans del var det greit at de var yngre, han hadde alltid likt yngre mennesker – noe jeg kommer tilbake til senere. Wyman ble alltid en slags outsider i bandet.
I 1963 ble Charlie Watts fast trommis i Stones. Han var i fast jobb, men sa opp på flekken da bandet sikret seg en fast gig på the Crawdaddy Club nær London. Gutta var klare til å satse på musikk!
I begynnelsen var Stones ikke noe annet enn et coverband, på linje med for eksempel ”Det Betales” her i Norge. Men etter hvert begynte Keit og Richard å samarbeide om å skrive låter. Dette resulterte etter hvert i noen klassikere, og bandet ble meget populært.
Narkoskandale
I Februar 1967 ble det holdt en stor fest i Keith Richards hus i Sussex, og det gikk temmelig vilt for seg. Faktisk var det så vilt at paparazzifotografene fra New Of The World ringte politiet og ba de om å komme å roe ned gjestene, slik at de kunne få tatt noen anstendige bilder. I stedet ble festen raidet av politiet, noe som resulterte i at de blant annet fant dop. De fant også Marianne Faithful naken under et teppe med en smilende Mick Jagger stående over henne mens han spiste en Mars sjokolade som han akkurat hadde besudlet henne med. Det var for øvrig dette som trigget Bill Clinton da han besudlet Monica Lewinsky med en sigar.
Mick Jagger og Keith Richards ble fengslet og etter hvert dømt til henholdsvis tre måneder og ett år i fengsel for brudd på narkotikalovgivningen. Heldigvis for de to ble de frikjent da de anket, slik kjente mennesker som regel blir dersom de er så uheldige at de blir dømt den første gangen.
Brian Jones dør
Flere av guttene eksperimenterte med dop på slutten av sekstitallet. Brian Jones eksperimenterte mest. Han ble også ekstremt seksuelt opphisset når han var ruset, og endte ofte opp med å ha sex med de kjærestene til de andre guttene i bandet. De andre ble lei av dette og kastet Brian fra Rolling Stones.
Ikke lenge etter dette, den 3. juli 1969 ble Brian Jones funnet urørlig på bunnen av bassenget utenfor huset sitt i Sussex. Han var dopet som faen og livet sto ikke til å redde. Han ble 27 år gammel. Huset han døde i hadde tidligere tilhørt Ole Brum forfatter A. A. Milne, og i det rockelegenden Brian Jones døde var han omgitt av statuer av Ole Brum og Kristoffer Robin, selv om Kristoffmisbruker Robin nok hadde passet best i dette tilfellet. Dette er noe man hører lite om, siden Milnes karakterer ikke er noe man skal assosiere med rockestjerner. Brian Jones udødeliggjorde seg selv ved å dø som 27-åring, i likhet med andre storheter som Jimi Hendrix, Kurt Cobain, Janis Joplin, Gram Parsons og Myrtle Gonzalez.
Mick Taylor tok over for Jones som gitarist i Rolling Stones, men trakk seg igjen i 1974. Siden 1976 har Ron Wood vært gitarist for bandet.
Stagnasjon og etteretningsvirksomhet
Som alle vet så har ikke Rolling Stones laget noe særlig bra musikk siden på begynnelsen av 70-tallet. Etter dette har de først og fremst tjent til livets opphold gjennom turneer og gjenforeningsturneer. Etter hvert har Rolling Stones satt verdensrekord i antall comeback. I dag lever de under mottoet ”hver konsert er et comeback”.
En del av årsaken til dette er at Keith Richards ikke lenger hadde tid å jobbe noe særlig med å skrive låter ettersom hans ekstrajobb i MI6 tok stadig mer av tiden hans. Hans dager som agent var relativt suksessfylte, og Richards fikk etter hvert en del likvideringer og eksplosjoner på sin merittliste. I MI6 jobbet han også mye sammen med sin gode venn og kollega James Bond, som også har blitt godt kjent. Richards’ kodenavn var 002.
Bildet nedenfor er tatt ved en av de få anledningene hvor Richards har klart å kombinere agent livet med Stones. Det er tatt under en konsert, kun et sekund etter at han har skutt den indiske terroristen Mujawarat Hirsi:
Mick Jagger forsøkte seg for øvrig som soloartist på 80-tallet, uten at noen brydde seg noe særlig.
Bill Wyman får seg en mindreårig kjæreste
47 år gammel utvikler Bill Wyman et forhold til den da 13 år gamle Mandy Smith, riktignok med hennes mors tillatelse (for det gjør det jo selvsagt rett). Seks år senere var turtelduene gift, men Mandy begynte nok å bli litt gammel for Bill, for de ble skilt etter kun ett år. Ikke lenge etter giftet Bills 30 år gamle sønn Stephen seg med Mandys mor, som da var 46. Som en følge av dette ble Stephen sin tidligere stemors stefar. Dersom Bill og Mandy fortsatt hadde vært gift ville Stephen vært sin egen fars svigerfar og sin egen bestefar.
Gutta i Stones var ikke særlig glad for alt dette, og det skapte en definitivt uopprettelig kløft mellom Bill Wyman og resten. Bill forlot bandet.
Stones prostituerer seg til gigantkorporasjon
Sangen ”Start Me Up”, som handler om hvordan en ung gutteprostituert begynner med narkotika, ble brukt av det gigantiske konsernet Microsoft da de lanserte sitt operativsystem Windows 95. Kritikerne mente dette var å prostituere seg, å selge seg til gigantkorporasjonene som ekte rockeband burde ha kjempet mot. Selvsagt hadde de også rett, de solgte seg som faen, men da Mick Jagger luktet penger kunne ingen stoppe han.
Cancer Robbed The Whore of Her Charm
by Loudon Wainwright III
There once was a man who just couldn't cry
He hadn't cried for years and for years
Napalmed babies and the movie love story
For instance could not produce tears
As a child he had cried as all children will
Then at some point his tear ducts ran dry
He grew to be a man, the feces hit the fan
Things got bad, but he couldn't cry
His dog was run over, his wife up and left him
And after that he got sacked from his job
Lost his arm in the war, was laughed at by a whore
Ah, but still not a sniffle or sob
His novel was refused, his movie was panned
And his big Broadway show was a flop
He got sent off to jail; you guessed it, no bail
Oh, but still not a dribble or drop
In jail he was beaten, bullied and buggered
And made to make license plates
Water and bread was all he was fed
But not once did a tear stain his face
Doctors were called in, scientists, too
Theologians were last and practically least
They all agreed sure enough; this was sure no cream puff
But in fact an insensitive beast
He was removed from jail and placed in a place
For the insensitive and the insane
He played lots of chess and made lots of friends
And he wept every time it would rain
Once it rained forty days and it rained forty nights
And he cried and he cried and he cried and he cried
On the forty-first day, he passed away
He just dehydrated and died
Well, he went up to heaven, located his dog
Not only that, but he rejoined his arm
Down below, all the critics, they took it all back
Cancer robbed the whore of her charm
His ex-wife died of stretch marks, his ex-employer went broke
The theologians were finally found out
Right down to the ground, that old jail house burned down
The earth suffered perpetual drought