HØSTKRIM: Kunstnersjel (18-25)

Endelig er fortsettelsen her!

Til alle dere som truet med selvmord om fortsettelsen ikke kom omgående:
Håper jeg er tidsnok.

Til deg Viggo, som var for utålmodig.
Hvil i fred.

Her er the shit:

18

Levi og Boris hadde vært aktive hele natta. De skulle finne mannen som drepte Mauritz Von Schmigelflickes venn. De hadde røsket tak i hver eneste junkie, hvert eneste utskudd, hver eneste hore de hadde sett. Utgitt seg for å være politi. De måtte finne den psykopaten før politiet gjorde det.
I skyggene sto en mann og så på mens de to leiemorderne snudde byen på hodet. Han var en tilfeldig forbipasserende som syntes de to oppførte seg besynderlig. Han tenkte ikke mer over det og gikk videre.
I en skygge litt lenger borte sto en mann og betraktet en annen mann som hadde sluttet å stå i skyggen og betrakte to menn som oppførte seg besynderlig. Han sluttet å betrakte den mannen som hadde betraktet de to mennene som oppførte seg besynderlig og begynte å betrakte de to i stedet. Det var de han lette etter. De han han hadde blitt fortalt at han skulle gi beskjeden til.

19

Da Arvid så den feite gamle slugga som lå og sov ved siden av han spydde han med en gang. Dessverre for henne så rakk Arvid aldri å snu seg så han spydde rett på henne. For Arvid sin del var det egentlig ganske lurt, for hun fikk på seg klærne og dro med en gang. Ingen pinlig samtale eller noe sånn, bare ei rasende dundre som small døra på vei ut.
Arvid var sjokkert over seg selv, han måtte ta seg sammen. Ikke det at det var noen vits i det, han var jo håpløs, men det skadet jo ikke å gjøre et ærlig forsøk. Når damene han hadde med seg hjem så ut som døden, og luktet noe i den retningen også så var det et tegn på at det var på tide å endre kurs.

20

Celina Svans betraktet seg selv i speilet. Hun så tydelig at sjokoladen hun spiste kvelden før hadde lagt seg rundt magen.

21

Levi og Boris hadde takket den narkomane tysteren som kom ut av skyggen for den nyttige infoen de fikk. Deretter hadde Levi tvunget han på kne og skutt han i bakhodet. Gammel vane var vond å vende.
Nå smøg de seg stille inn på en hotellsuite. De kunne høre den umiskjennelige lyden av en bulimisk jente som spydde. Det var henne.

22

Mina Henriksen hentet Arvid utenfor leiligheten hans. Hun så hvor fyllesyk han var. Hun følte seg sliten selv også etter den lange natten med Elise.
”Ble den en lang natt Arvid?”
”Jeg vil aldri snakke om denne natten.”
Arvid var ekstremt lav i tonefallet. Det var heller ikke så veldig rart med tanke på den dundra han hadde dratt med seg hjem og til slutt spydd på.
”Ble det ikke noe på deg?”
Mina smilte ertende til Arvid.
”Vær så snill. Ikke spør.”
”Hvorfor ikke?”
Arvid begynte å bli irritert.
”Fordi det ikke bryr deg.”
”Det bryr meg.”
Arvid følte han skulle til med å eksplodere. Han klarte ikke å holde det inni seg.
”Jeg knulla den hesligste slugga jeg noensinne har vært på i natt, bare fordi jeg blir så forbanna kåt av å jobbe med deg hele dagen. Sorry. Jeg kan ikke noe for det, jeg er en kåt faen. Det hele ender med at jeg spyr på henne i dag tidlig, og nå er du her igjen og snart er jeg tilbake til mitt kåte selv og i kveld drikker jeg meg full og knuller en annen stygg kjerring.”
Mina begynte å le.
”Jeg sa jo du skulle ta deg en runk før du dro ut.”
Arvid så snurt på Mina som satt bak rattet og lo og kunne ikke la være å bryte ut i latter selv. De to kjørte mot stasjonen. Arvid kunne ikke unngå å legge merke til hvordan Minas bryster disset når hun hikstet av latter. Arvid kjente at det begynte igjen. Han forbannet seg selv.

23

Levi så med skrekk på Boris’ lik. Han satt kneblet i hotellsuiten, ansikt til ansikt med Celina Svans og en mann han aldri hadde sett før. Mannen åpnet munnen sin:
”Det er meg du leter etter. Naivt av Mauritz Von Schmigelflicke tror at han kan fange meg ved hjelp av to polakker.”
Boris holdt kjeft.
”Celina her har sørget for at jeg vet alt som skjer hos Mauritz. Du skjønner at den gamle grisen liker tenåringsjenter. Nå har hun gitt meg alt jeg trenger av info. Og nestemann på listen min kan snart dø, etter at alle vitner er ryddet av veien så klart.”
Boris så mannen dra frem en stor kniv. Uten å si et ord så han at han skar over strupen på Bulimijenten. Det siste Celina Svans så var de forskrekkede øynene til en polsk leiemorder. Hun følte seg som en ussel birolle.
Da Performance-kunstneren forlot rommet lå det tre blodige lik der. Det kom til å bli en dårlig dag på jobben for rengjøringspersonalet.

24

Hagbart Wilhelmsen så bryskt på Arvid og Mina.
”Ikke et jævla spor? Er dere talentløse eller er den jævelen dyktig?”
Mina skulle til med å si noe, men det var Arvid som først kom til ordet:
”Han er en like dyktig morder som jeg er dyktig purk. Men sånne jævler tar jeg før eller senere.”
”Ta han før, ikke senere.”
En betjent kom mot Wilhelmsen.
”Sjef. Tre kalde. Ser ut som om det er to polakker og ei bulimijente. Hvem skal ta det?”
”Helvete. Veum! Den er din! Når det gjelder dere to, så bør dere komme med noe konkret til meg snart, ellers kan dere faen meg begynne å skrive fartsbøter for UP.”
Det gikk kaldt nedover ryggen både på Mina og Arvid. Ingen hadde lyst til å jobbe for UP.

25

Mauritz Von Schmigelflicke stusset over at limousinsjåføren hans ikke var den vanlige.
”Hvor er Bent?”
”Han ble syk. Byrået ba meg ta over for han de neste dagene.”
”Okay. Vel, jeg har en travel dag. Ta meg til rådhuset først, jeg må ta en kaffe med ordføreren.”
”At your service, chief.”
Limousinen forlot Mauritz’ hjem. Allerede ved første avkjørsel virket allikevel noe galt.
”Rådhuset sa jeg. Du skulle tatt til venstre.”
Performance-kunstnere snudde seg mot sin passasjer.
”Beklager Von Schmigelflicke. Jeg har helt andre planer for deg.”