HØSTKRIM: Kunstnersjel (12-17)

Endelig er det her! Dette var jammen meg på tide!
DEL 3 av Kunstnersjel.

Les! LES! Ellers kommer Vebjørn Sand å maler deg.

12

Til tross for at Evander Von Schmigelflicke bare var 15 år så hadde han allerede fått en god del av det sosiologen Pierre Bourdieu kalte for kulturell kapital. Det blir ofte slik når man vokser opp med avsindig rike foreldre som forer deg med alskens info fra høykulturens høyborg. Det hans foreldre ikke visste var at den unge Von Schmigelflicke også likte populærkultur som hiphop og R n’ B, ja han likte til og med amerikanske sitcoms. Denne dagen var han å søkte seg rundt på YouTube på leting etter noen nye fete videoer da han plutselig kom over en bisarr norsk tittel: ”Den maktarrogante og konservative kunsthaterens grufulle lemlestelse og død”. Familiene Mynthe-Kus og Von Schmigelflicke hadde nære bånd så han så med en gang hvem som ble filmet. Den unge rikmannssønnen klarte ikke å ta øynene vekk fra det grufulle familievennen ble utsatt for. Han syntes det virket drastisk å trekke neglene av en som allerede var korsfestet, men å slå på ballene hans med en hammer virket enda verre. Det var som om torturisten prøvde for hardt; som om han ville for mye.
Evander Von Schmigelflicke ringte sin far Mauritz og gav han adressen, og hørte gjennom telefonen hvor sjokkert han ble. Fem minutter senere var innslaget fjernet fra YouTube. Mauritz Von Schmigelflicke var rasende; en av hans beste venner hadde blitt myrdet på det aller grusomste vis og Mauritz skulle gjøre alt som sto i sin makt for å hevne drapet. Han visste han evnet å gjøre alt som skulle til; Familien Von Schmigelflicke hadde ikke bygd opp sin ufattelige rikdom uten å legge igjen noen lik i veikanten.

13

Datateknikerne hadde sporet leiligheten som ble brukt i drapet på Vegard Mythe-Kus. Arvid Karlsen og Mina Henriksen så seg rundt i de innholdsløse rommene. Et kors, et lik og torturmidler var alt som fantes der. Den var leid i et falsk navn og det samme gjaldt nettlinjer og lignende. Det var ingenting som pekte mot gjerningsmannens identitet.
Arvid var fyllesyk igjen og han følte seg ikke bedre av å se et maltraktert lik. Med Mina Henriksen på plass ble situasjonen i tillegg ekstremt bisarr da det var vanskelig for Arvid å være i nærheten av henne uten å bli grisekåt. Mina så på Arvid:
”Hvem vet?”
”Ikke du. Ikke jeg. Vi vet ingenting nå. Vi vet intet i dag. Dette blir for mye for meg Mina. Jeg stikker på fylla.”
”Hva blir for mye for deg?”
”Alt.”
”Er jeg for mye for deg Arvid?”
Mina så forførende på han. Arvid hikstet etter luft. Han stirret på tærne sine da han svarte.
”Ja.”
Mina smålo.
”Jeg er vant til å være for mye Arvid. Gå hjem å ta deg en runk før du drikker deg full, også snakkes vi i morgen.”
Arvid nikket. Han følte seg som om han var tretten år igjen, den gangen den unge brystfagre vikarlærerinnen kickstartet en erotisk drømmeverden som Arvid svevde rundt i til han pulte for første gang, fire år senere.

14

Mina Henriksen satt i badekaret da Elise kom inn på badet. Mina og Elise hadde leid leilighet sammen i årevis, selv om de så stadig mindre til hverandre. Mina var opptatt med politikarrieren og Elise brukte mye tid både på kjæresten og glamourmodell karrieren som fremdeles gikk så det suste. På den tiden da de begge var glamourmodeller hadde de vært uatskillelige. Nå for tiden hadde de sjeldent tid til hverandre, men denne kvelden var et hyggelig unntak. Elise gikk rett bort til Mina og ga henne et varmt kyss.
”I kveld er det bare oss to.”
Mina smilte mot henne.
”Tenk om noen hadde visst hva vi skal gjøre i kveld.”
”Det er vel mange som drømmer om to nakne glamourmodell kropper tett omslynget?”
”Ja, men de vet ikke alt vi skal gjøre i kveld.”
”Det er sant. Vi er skikkelig dirty ass.”
De to jentene kysset videre, før Mina reiste seg opp og fikk Elise til å tørke seg. Deretter gikk de inn i et annet rom slik at forfatteren ikke så hva som skjedde mellom de to, men skulle man bedømme ut fra lydene så hadde de det i alle fall meget koselig både vel og lenge.

15

Levi og Boris så seg omkring i det svære huset til Mauritz Von Schmigelflicke mens de fulgte den høflige butleren Blom, som hadde åpnet døren for de. De polske leiemorderne hadde rykte på seg for å få jobben gjort, og det også for en mye billigere penge enn norske leiemordere. De lurte på hvem som hadde hentet de dit. Et stort portrettfoto av en kvinne fikk til å undre på om det var deres mystiske arbeidsgiver. Boris pekte mot bildet mens han spurte Blom:
”Huset? Er det hennes?”
”Nei, det er Mauritz’.”
”Hennes og Mauritz’?”
”Nei, bare Mauritz’.”
Blom viste vei inn til et gigantisk kontor, der de to leiemorderne ble møtt av Mauritz Von Schmigelflicke. Han viste de videoen av den avdøde Vegard Mynthe-Kus før han gav polakkene sitt oppdrag:
”Finn mannen som drepte Vegard. Torturer han. Drep han.”
”Vi tar gjerne jobben, men selv om vi er polakker så kommer dette til å koste. Vi vet jo ikke hvem det er. Vi må jo gjøre politiarbeid før vi kan finnet ut av dette.”
Mauritz nikket.
”Jeg vet det kommer til å ta tid, men jeg stoler på at dere får gjort jobben.”
”Stol på oss.”

16

Arvid forlot puben og holdt seg på føttene ved å holde rundt dama som var på vei til å bli med han hjem. Han hadde ikke fulgt Minas råd, men dratt rett på byen. Det kom han til å angre neste morgen; dama han holdt rundt var ikke bare feit, hun var smellfeit. Og hun var ikke bare gammel, hun var eldgammel. Som om det ikke var nok, så var hun ikke bare stygg – hun var rett og slett forkastelig. Det var rett og slett den verste dama som noensinne hadde vært med Arvid hjem, og det sa litt for Arvid hadde vært på mange stygge damer.

17

Performance-kunstneren satt i bilen sin og hørte Britney Spears. Det gjorde ikke noe at han hørte slik musikk, han hadde nemlig en ironisk distanse til den. Han var lykkelig nå. Endelig var han i gang med den sitt store kunstverk, endelig var han fri fra planleggingens tøyler. Nå hadde han alle de ressursene han trengte. Endelig kunne han leve slik han ønsket det. Han tenkte på noe Aune Sand en gang hadde sagt: ”Jeg vil elske. Jeg vil leve. Riv ut hjertet mitt og legg det i solen.”
Han skjønte ikke helt hvorfor han hadde tenkt på det. Det passet ikke inn i denne konteksten i det hele tatt.