HØSTKRIM: Kunstnersjel (6-11)

Her er kapittel 6-11 i høstkrimen Kunstnersjel.

Les i vei, ellers kommer Odd Nerdum å maler deg!!

6

Arvid Karlsen forsøkte å henge opp et bilde i stua si, men han hadde ti tusen tommeltotter, neglesprett og Selbuvotter, storsko og stillongs med strekk. Dessuten led han som vanlig av bakrus. Han hadde tatt seg en real støyt kvelden før, han trengte det etter å ha fått ansvar for å etterforske kunstvandaliseringen.
Karlsen var kåt og begynte å tenke på Siri Fjødn igjen, noe som betydde at han var desperat. Dessverre kom han ikke til å se henne på en stund; hun hadde dratt til Polen for å bli fettsugd. Sa det var billigere der. Arvid håpte hun ikke kom til å se så alt for mye bedre ut for det siste han ønsket var å miste sikkerstikket sitt. Arvids mobil ringte og han så det var overbetjent Wilhelmsen som var på tråden. Arvid svarte:
”Hallo?”
”Arvid? Er du fyllesyk?”
”I have the right to remain silent.”
“Idiot. Få den jævla alkisrævva di til Vegard Mynthe-Kus’ leilighet. Han er kidnappet, så saken din ble med ett langt større.”
”Faen.”
”Kjeften din. Dra på jobb. Jeg sender Mina Henriksen for å hente deg, jeg vil at hun skal jobbe sammen med deg på denne saken.”
Det gikk kaldt nedover Arvids rygg i det han la på. Han skulle jobbe med Mina Henriksen. Det var den dama på stasjonen som frekventerte suverent flest ganger i Arvids runkefantasier. Mina var den yngste jenta på stasjonen og sannsynligvis den mest veldreide jenta som noensinne hadde jobbet der, sekretærer inkludert. Den tidligere glamourmodellen tiltrakk seg betydelig oppmerksomhet fra så vel menn som kvinner og som den gamle grisen han var så fikk Arvid med ett et helt nytt syn på dette oppdraget.

7

Verken Arvid eller Mina sa stort på turen til Mynthe-Kus’ leilighet. Arvid fordi han forsøkte å skjule en gryende ereksjon og Mina fordi hun la merke til nettopp dette. På vei ut av bilen fikk Arvid på en, trodde han, diskré måte plassert penis slik den ikke bulte når de skulle gå inn i leiligheten. Han så opp og la merke til Mina som gliste mot han. Arvid følte seg som en fjortis, og han rødmet også som en.
”Sorry, jeg…”
”Drit i det Arvid. Det er bare voksne personer her, la oss glemme det hele og gå inn og fokusere på saken.”
Arvid pustet lettet ut.
”La oss gjøre det.”
Mina gikk foran han inn i leiligheten. Arvids øyne boret seg fast i den faste rumpa som vrikket seg fram foran han. I hodet sitt aksepterte han at nå offisielt var en gammel gris. Heldigvis hadde gamle griser rett til å stirre.

8

Performance-kunstneren så inn i de vettskremte øynene til Nasjonalgalleriets direktør. Han skulle snart ferdigstille sitt nye kunstverk, en videoinstallasjon kalt ”Den maktarrogante og konservative kunsthaterens grufulle lemlestelse og død”. Han hadde noen timer med forberedelser igjen og deretter skulle Vegard Mynthe-Kus drepes i den gode og innovative kunstens navn. Performance-kunstneren tenkte et lite øyeblikk på om han var genial eller om han bare var alvorlig psykisk syk. Han avfeide det siste og fant ut det bare var grunnet litt beskjedenhet han tenkte det; selvsagt var genial. Han smilte mot Mynthe-Kus.
”Når du møter din skaper i kveld så har du også skapt historie her på jorden. Du kan glede deg over at du er med på noe helt unikt.”
Vegard Mynthe-Kus prøvde å si noe, men fikk det ikke til. Plutselig skjønte han hvorfor kidnapperen hadde satt en knebel på han.

9

Arvid Karlsen takket høyere makter han som han egentlig ikke trodde på for at Mina Henriksen hadde spydd når hun kom inn hos Mynthe-Kus. Å se henne vrenge ut mageinnholdet sitt dempet Arvids opphisselse i alle fall for en liten stund. Arvid hadde også vært nære ved å spy selv, for det var kun hardhudede mennesker som kunne se Odd Nerdrums ”Onanerende pensjonist med leddgikt” uten i det minste å brekke seg. Etter at de to hadde kommet over det verste sjokket begynte de å se seg om. Arvid fant en lapp på kjøkkenbordet og leste høyt:
”Nasjonalgalleriets direktør Vegard Mynthe-Kus er kidnappet.
Løsepenger kreves ikke.
Han lever i beste velgående.
En liten stund til.
Deretter går han inn i kunsthistorien.
www.performancemurder.com
22.45-03.45.

10

Arvid Karlsen prøvde å trykke seg inn på nettsiden men ingenting dukket opp. Server ikke funnet sto det på skjermen. Han bannet.
”Hva i helvete er poenget med å skrive adressen til en nettside som ikke fins?”
Mina så på han.
”Hva med klokkeslettet? Kanskje det er noe der mellom 22.45 og 03.45?”
Arvid så på henne og smilte, han var tydelig imponert.
”Det vil si at vi har et par timer før vi kobler oss på. Skal vi dra ned på puben å ta en øl?”
”Vi kan ikke drikke i arbeidstida Arvid.”
”Okay, øl til meg og en Smirnoff Ice til deg?”
”Nå snakker du mitt språk”.

11

Etter å ha drukket øl og stirret på de store brystene til Mina Henriksen i to timer var det endelig tid for å sjekke ut den mystiske nettadressen kidnapperen hadde skrevet på lappen. Nøyaktig klokken 22.45 dukket en videofilm opp i skjermbildet; en maskert mann danset fugledansen. Han hadde ikke bukse på seg. Arvid og Mina lo. Det hele så relativt komisk ut. Plutselig stanset musikken og den maskerte mannen uten bukse gikk mot kameraet og løftet det opp. Han snudde det rundt og i bildet dukket Vegard Mynthe-Kus opp. Han var naglet til et kors som Jesus. Han blødde kraftig fra sårene der han var fastspikret. Den maskerte mannen nærmet seg den fastspikrede direktøren og trakk et objekt opp fra lomma. Arvid Karlsen la merke til at det var en sprittusj. Toppen på sprittusjen ble tatt av og kidnapperen skrev noe på den nakne brystkassen til Vegard Mythe-Kus. Han skrev ”DØD” med store blokkbokstaver. Den grufulle torturen Vegard Mynthe-Kus ble utsatt for de neste timene skulle verken Arvid Karlsen eller Mina Henriksen noensinne glemme og det var en lettelse for både de to og for Vegard Mynthe-Kus da han endelig ble drept.