Ekskrement Mannen, del 3!
Her er kapittel 13 til 19 i Pastor Ulfs Sommerkrim.
Les til du blir brun i trusa!
13.
Arvid Karlsen våknet og følte seg ualminnelig tilfredsstilt. Han åpnet øynene og den gode følelsen som forsvant. Ved siden av han lå den nakne Siri Fjødn i all sin prakt. Han reiste seg og gikk ut på kjøkkenet. Klødde seg i skrittet. Åpnet kjøleskap døra og tok ut en halvliter. Styrtet den. Tok på seg en morgenkåpe og gikk til butikken på hjørnet. Han dreit i om folk så på han. Arvid kjøpte en VG. Forsiden lyste mot han:
SERIEMORDER HERJER I OSLO!
Hvem blir Ekskrement Mannens neste offer?
Han åpnet og begynte å lese. Anders Gevær viste mye. Han visste mer enn politiet. Karlsen bannet høyt. Han surnet fullstendig.
”Fitte faen i helvete, den forbanna arrogante journalist kødden. Ahhh! Jeg skulle kvelt den jævla rotta med hans egne tarmer!”
En barneskoleklasse på ekskursjon fikk utvidet ordforrådet sitt betraktelig, og en misfornøyd lærerinne stirret olmt på Karlsen.
”Hva ser du på?”
”Du trenger ikke snakke sånn når det er barn til stedet.”
”Hør her di skjøge. Jeg driter i de ungene du har med deg. Jeg er en voksen mann, ikke en av grinemaskinene du jobber med, så du kommanderer ikke meg.”
Lærerinnen stirret sjokkert på Arvid Karlsen som snudde seg vekk fra henne og gikk vekk med bestemt skritt. Lærerinnen gikk over til å kommandere noen av elevene til å oppføre seg skikkelig i rekken:
”Joakim, nå hører du etter!”
”Skjøge. Du kommanderer ikke meg.”
Arvid Karlsen smilte fornøyd.
14.
Vel inne i leiligheten slengte han sin VG til Siri Fjødn som kunne lese hva Anders Gevær hadde skrevet:
’Selv om politiet ikke har villet gå ut med det, kan VG avsløre at det går en seriemorder løs. Han har allerede drept to mennesker på grufullt vis. Ofrene har blitt kvalt av drapsmannens ekskrement. VG har blitt kontaktet av gjerningsmannen, som påstår at han representerer miljøvernorganisasjonen ”Nulltoleranse”, og at hans skjebne på jorden er å drepe miljøsyndere. Begge ofrene har vært taggere, men drapsmannen sier at han nå vil gå over til å ta enda større miljøsyndere. Siden ingen før har sett på taggere som miljøsyndere kan ingen lenger føle seg trygge. VG anbefaler deg å holde munnen lukket!’
Siri Fjødn grøsset.
”Har han sluttet med taggere? Faen Arvid, dette kan bety at han har tenkt å gå etter mennesker som betyr noe.”
15.
Anders Gevær smilte fornøyd da han gikk hjem fra jobben. Greit nok at han jobbet for en avis som bar mer preg av å være et ukeblad en ei seriøs blekke men han tjente gode penger og denne dagen var det han som hadde levert hovedoppslaget. Sensasjonen! Det var en sånn sak som kunne gi han en etterlengtet SKUP-pris. Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse skulle virkelig få det vanskelig med å unngå han denne gangen, selv om Gevær ikke hadde gjort noe bortsett fra å motta en telefon. Han lo litt for seg selv.
”Burde heller kalt det Scoop-pris.”
Det Anders Gevær ikke visste var at om han skulle få en SKUP-pris, så måtte han motta den post-mortem. I lykkerusen over å ha hovedoppslaget glemte han å se seg for da han gikk over veien, og et halv sekund senere så var han død. Sjåføren hadde aldri noen mulighet til å stoppe.
I skyggen stod en gal miljøverner å så på at journalisten bli påkjørt. Han var irritert. Nå måtte han finnes seg et nytt offer. På sett og vis var han litt lettet over det også, han ville ikke at hans tredje drap skulle bli så klisjéfylt.
16.
Når mørket hadde senket seg, gikk Arvid stilt igjennom rommet. Følelsene sleit i han. Hva ville fremtiden gi? Sola som gikk ned den kvelden skulle skinne for hans kjære. Å fuglene som var fri skulle vise vei, og alt skulle bli mye lys og mye varme. Tro og håp kunne man få med, men mange tårer og tunge stunder var Arvid redd for at det skulle bli. Det gikk tross alt en gal drapsmann fritt omkring.
17.
I nattens mørke hadde den gale miljøverneren funnet sitt nye offer. Denne gangen skulle han overgå seg selv. Det skulle bli så utspekulert. Han satte seg ned og barberte hele kroppen sin. Nøt følelsen av å være helt glatt over alt. Han elsket det. Han spiste ikke mat denne gangen. Nå skulle han drepe på mer sofistikert vis.
18.
Han var fra plassen de var best. Det kunne man se når det var fest. Ingen ble så fulle som han, og de rapte alle mann. De var primitive og flotte. Han var trønder han, og herregud hvor tøff han var. Han var trønder han, det er ikke dårlig bare det. Trond Giske har det med å dukke opp litt over alt. Her var han imidlertid like malplassert som han ville vært om han var fiskeriminister. Er det noe alle politikere vet, så er det at det bare er folk fra de tre nordligste fylkene som kan bli fiskeriminister. Nu vel, det var jo en liten digresjon.
19.
Taxisjåfør Abullah Nasir Khan angret på at han hadde flyttet fra Toten. Nå så han inn i de kalde øynene til en hårløs mann som nettopp hadde tvunget han til å tømme i seg en flaske med avføringsmiddel. Hadde han bare lest VG så kunne han kanskje tenkt seg til at han om litt skulle bli kvalt av sin egen avføring. Dessverre holdt han seg til Dagbladet, og dermed ble sjokket av det som skulle til med å skje bare enda større. Den gale og glattbarberte miljøverneren la igjen et brev på liket hans. På utsiden sto det kun Arvid Karlsen. Hva som sto inni fikk ingen vite før Arvid Karlsen kom og åpnet det. Man leser strengt tatt ikke andres post.
Sunday, July 30, 2006
Tuesday, July 18, 2006
SOMMERKRIM: Ekskrement Mannen (6-12)
Ekskrement Mannen, del 2
Kapittel 6-12 i Pastor Ulfs Sommerkrim er ute... les til du skjelver i buksa...
6.
Siri Fjødn var tydelig irritert da de kom til Fallos’ leilighet.
”Du kunne jo sagt at du var brisen før vi dro. Da kunne jeg ha kjørt”.
Arvid fnøs av henne.
”Jeg kjører kun i fylla. Når jeg er edru sover jeg.”
Hun åpnet ytterdøren og de var inne. Leiligheten luktet fryktelig. De holdt seg begge instinktivt for nesen. Arvid Karlsen åpnet munnen først:
”Lukten. Er det hva jeg tror det er?”
”Jeg tror det. Bæsj.”
De bevegde seg lenger inn i leiligheten. Da stuedøren ble åpnet så de alle møbler skjøvet inn til den ene veggen. Da de snudde hodene mot den andre veggen fikk de sjokk. De kunne lese 11 store, brune bokstaver:
BÆSJ ER NATUR.
Karlsen gikk bort til veggen og pirket i det brune stoffet. Han luktet på det, og deretter smakte han. Han hadde sett amerikanske politimenn gjøre slik på TV. Han snudde seg mot Siri Fjødn:
”Det er ikke kokain. Sannsynligvis bæsj ja.”
Han spyttet, før han fortsatte.
”Dessuten har vi fått vårt første spor.”
7.
Johan Olav Kloss hadde akkurat tagget sitt nyeste mesterverk. Han var stolt. Fargenyansene var annerledes enn noe annet han noensinne hadde skapt. Lite visste han om faren som lurte like bak han. To sekunder senere ble han holdt nede. Tretti sekunder senere var han naken. Ikke lenge etter fikk han en fryktelig smak i munnen. Om fem minutter ville han være død.
8.
”Hva mener du med at vi har fått vårt første spor? ’Bæsj er natur’? Hva er meningen med det?”
Siri Fjødn så undrende, og ikke minst skeptisk, på Arvid Karlsen.
”Det er et slags gjengoppgjør. Det er miljøvernere som har gjort dette. Det du ser på veggen er naturgraffiti. Disse folka opponerer all bruk av kunstige stoffer. De hater taggere. Jeg tenker vi finner spraybokser om vi leter litt her. Jeg vedder faktisk en sixpack på at Fallos var tagger.”
”Jeg husker å ha lest noe om det. Naturgraffiti. De tagger med naturlig stoffer. Ofte gjørme. Noen ganger bæsj. Vil det si at vi leter etter en gal miljøverner som hater taggere?”
”Du er skarp Siri.”
”Takker. Jeg ringer stasjonen og sjekker om Kurt Oddekalv har alibi.”
”Okay. Jeg stikker ned på puben. Du vil ikke ha en halvliter du da?”
Siri humret litt. Selvfølgelig ville hun det. Hun viste godt at om hun fikk i Arvid litt drikke, så ble det noe på henne.
9.
Fem minutter hadde gått siden Johan Olav Kloss fikk den vonde smaken i munnen. Nå var han død. En gal miljøverner hadde akkurat tatt på seg buksen og så fornøyd ned på sitt andre offer. Han gledet seg til å dra hjem for å spise organiske soyaprodukter.
10.
Den småfulle Arvid Karlsen spaserte ut av puben med armen rundt Siri Fjødn. Ikke hele armen, så lang var den ikke, men halve armen var i alle fall rundt den massive Siri Fjødn. Han dreit i at de skjærende stønnene hennes ville få han til å ønske at han kunne rive av seg ørene. Han måtte ha seg noe. Da ringte telefonen. Han tenkte han ikke skulle ta den, men Siri Fjødn mente han burde. Han forbannet seg over den gode arbeidsmoralen hennes.
”Karlsen. Arvid Karlsen.”
Det var overbetjent Hagbart Wilhelmsen som ringte. Nyheten Karlsen fikk på øret gjorde han med ett litt mer edru. Fremdeles kåt, men litt mer edru.
”Helvete ta deg Siri. Hvorfor fikk du meg til å svare? De har funnet et nytt lik. Bæsj igjen.”
Skuffelsen var lett å lese i Siris øyne. Det kom til å bli en lang dag, og det ble sikkert ikke noe på henne denne dagen heller.
”Sorry. Men nå har vi med en seriemorder å gjøre og det er kun et døgn siden forrige drap. Vi står overfor en morder med god fordøyelse.”
”Vi får satse på at han får forstoppelse. Da vinner vi tid.”
11.
En gal miljøverner satt mett og fornøyd i stua si. Han hadde nettopp inntatt et solid måltid, hovedsakelig basert på organiske soyaprodukter. Han visste at han ville være klar igjen om ikke alt for lenge. Han kikket opp på veggen og smilte. Det store portrettfotoet av en smilende Kurt Oddekalv lyste mot han. Han hadde gått lengre i sin innsats for miljøet enn Oddekalv noensinne ville gjøre. Han var den største miljøverneren. Nå måtte han finne en telefonkiosk. Det var på tide å gi VG litt info om hva som hadde skjedd.
12.
Begge åstedene hadde vært like. Samme fremgangsmåte, ingen spor med unntak av ekskrementer i halsen. Arvid Karlsen visste at saken kom til å bli vanskelig. Som om den frustrerende mangelen på spor ikke var nok, så hadde han også akkurat snakket med sin gamle svirebror, VG-journalisten Anders Gevær. Han hadde et utrolig førstesideoppslag for neste morgen, og han visste minst like mye om saken som Karlsen. Arvid hadde tryglet om at saken ikke skulle trykkes før de visste mer, men hans gamle svirebror hadde nektet. Stoffet var alt for hett til det. Han var så irritert når han la fra seg telefonene at han kunne ha skutt Gevær. Det ble ikke noe bedre da han fikk telefon fra en eller annen liten data drittunge på stasjonen, som med en kvisete liten guttestemme kunne fortelle han Kurt Oddekalv hadde alibi. Oddekalv hadde deltatt i en aksjon mot huskatter denne dagen og hadde befridd 21 huskatter i en gate i Oslo før politiet klarte å arrestere han. Han kunne ikke være skyldig. Arvid Karlsen sukket høyt og videreformidlet de dårlig nyhetene til Siri Fjødn:
”Oddekalv har alibi. Vi har tydeligvis med en uprofilert miljøverner å gjøre.”
Siri Fjødn bannet lavt.
”Faen Arvid. Det er ikke noe som er lettere enn å finne profilerte miljøvernere. Det er heller ikke noe som er vanskeligere enn å finne de uprofilerte.”
”Jeg vet. Denne saken er et jævla mareritt, men skal vi ikke si oss ferdig for dagen? Kanskje stikke hjem til meg?”
Siri smilte fornøyd. Det ble visst noe på henne allikevel.
Kapittel 6-12 i Pastor Ulfs Sommerkrim er ute... les til du skjelver i buksa...
6.
Siri Fjødn var tydelig irritert da de kom til Fallos’ leilighet.
”Du kunne jo sagt at du var brisen før vi dro. Da kunne jeg ha kjørt”.
Arvid fnøs av henne.
”Jeg kjører kun i fylla. Når jeg er edru sover jeg.”
Hun åpnet ytterdøren og de var inne. Leiligheten luktet fryktelig. De holdt seg begge instinktivt for nesen. Arvid Karlsen åpnet munnen først:
”Lukten. Er det hva jeg tror det er?”
”Jeg tror det. Bæsj.”
De bevegde seg lenger inn i leiligheten. Da stuedøren ble åpnet så de alle møbler skjøvet inn til den ene veggen. Da de snudde hodene mot den andre veggen fikk de sjokk. De kunne lese 11 store, brune bokstaver:
BÆSJ ER NATUR.
Karlsen gikk bort til veggen og pirket i det brune stoffet. Han luktet på det, og deretter smakte han. Han hadde sett amerikanske politimenn gjøre slik på TV. Han snudde seg mot Siri Fjødn:
”Det er ikke kokain. Sannsynligvis bæsj ja.”
Han spyttet, før han fortsatte.
”Dessuten har vi fått vårt første spor.”
7.
Johan Olav Kloss hadde akkurat tagget sitt nyeste mesterverk. Han var stolt. Fargenyansene var annerledes enn noe annet han noensinne hadde skapt. Lite visste han om faren som lurte like bak han. To sekunder senere ble han holdt nede. Tretti sekunder senere var han naken. Ikke lenge etter fikk han en fryktelig smak i munnen. Om fem minutter ville han være død.
8.
”Hva mener du med at vi har fått vårt første spor? ’Bæsj er natur’? Hva er meningen med det?”
Siri Fjødn så undrende, og ikke minst skeptisk, på Arvid Karlsen.
”Det er et slags gjengoppgjør. Det er miljøvernere som har gjort dette. Det du ser på veggen er naturgraffiti. Disse folka opponerer all bruk av kunstige stoffer. De hater taggere. Jeg tenker vi finner spraybokser om vi leter litt her. Jeg vedder faktisk en sixpack på at Fallos var tagger.”
”Jeg husker å ha lest noe om det. Naturgraffiti. De tagger med naturlig stoffer. Ofte gjørme. Noen ganger bæsj. Vil det si at vi leter etter en gal miljøverner som hater taggere?”
”Du er skarp Siri.”
”Takker. Jeg ringer stasjonen og sjekker om Kurt Oddekalv har alibi.”
”Okay. Jeg stikker ned på puben. Du vil ikke ha en halvliter du da?”
Siri humret litt. Selvfølgelig ville hun det. Hun viste godt at om hun fikk i Arvid litt drikke, så ble det noe på henne.
9.
Fem minutter hadde gått siden Johan Olav Kloss fikk den vonde smaken i munnen. Nå var han død. En gal miljøverner hadde akkurat tatt på seg buksen og så fornøyd ned på sitt andre offer. Han gledet seg til å dra hjem for å spise organiske soyaprodukter.
10.
Den småfulle Arvid Karlsen spaserte ut av puben med armen rundt Siri Fjødn. Ikke hele armen, så lang var den ikke, men halve armen var i alle fall rundt den massive Siri Fjødn. Han dreit i at de skjærende stønnene hennes ville få han til å ønske at han kunne rive av seg ørene. Han måtte ha seg noe. Da ringte telefonen. Han tenkte han ikke skulle ta den, men Siri Fjødn mente han burde. Han forbannet seg over den gode arbeidsmoralen hennes.
”Karlsen. Arvid Karlsen.”
Det var overbetjent Hagbart Wilhelmsen som ringte. Nyheten Karlsen fikk på øret gjorde han med ett litt mer edru. Fremdeles kåt, men litt mer edru.
”Helvete ta deg Siri. Hvorfor fikk du meg til å svare? De har funnet et nytt lik. Bæsj igjen.”
Skuffelsen var lett å lese i Siris øyne. Det kom til å bli en lang dag, og det ble sikkert ikke noe på henne denne dagen heller.
”Sorry. Men nå har vi med en seriemorder å gjøre og det er kun et døgn siden forrige drap. Vi står overfor en morder med god fordøyelse.”
”Vi får satse på at han får forstoppelse. Da vinner vi tid.”
11.
En gal miljøverner satt mett og fornøyd i stua si. Han hadde nettopp inntatt et solid måltid, hovedsakelig basert på organiske soyaprodukter. Han visste at han ville være klar igjen om ikke alt for lenge. Han kikket opp på veggen og smilte. Det store portrettfotoet av en smilende Kurt Oddekalv lyste mot han. Han hadde gått lengre i sin innsats for miljøet enn Oddekalv noensinne ville gjøre. Han var den største miljøverneren. Nå måtte han finne en telefonkiosk. Det var på tide å gi VG litt info om hva som hadde skjedd.
12.
Begge åstedene hadde vært like. Samme fremgangsmåte, ingen spor med unntak av ekskrementer i halsen. Arvid Karlsen visste at saken kom til å bli vanskelig. Som om den frustrerende mangelen på spor ikke var nok, så hadde han også akkurat snakket med sin gamle svirebror, VG-journalisten Anders Gevær. Han hadde et utrolig førstesideoppslag for neste morgen, og han visste minst like mye om saken som Karlsen. Arvid hadde tryglet om at saken ikke skulle trykkes før de visste mer, men hans gamle svirebror hadde nektet. Stoffet var alt for hett til det. Han var så irritert når han la fra seg telefonene at han kunne ha skutt Gevær. Det ble ikke noe bedre da han fikk telefon fra en eller annen liten data drittunge på stasjonen, som med en kvisete liten guttestemme kunne fortelle han Kurt Oddekalv hadde alibi. Oddekalv hadde deltatt i en aksjon mot huskatter denne dagen og hadde befridd 21 huskatter i en gate i Oslo før politiet klarte å arrestere han. Han kunne ikke være skyldig. Arvid Karlsen sukket høyt og videreformidlet de dårlig nyhetene til Siri Fjødn:
”Oddekalv har alibi. Vi har tydeligvis med en uprofilert miljøverner å gjøre.”
Siri Fjødn bannet lavt.
”Faen Arvid. Det er ikke noe som er lettere enn å finne profilerte miljøvernere. Det er heller ikke noe som er vanskeligere enn å finne de uprofilerte.”
”Jeg vet. Denne saken er et jævla mareritt, men skal vi ikke si oss ferdig for dagen? Kanskje stikke hjem til meg?”
Siri smilte fornøyd. Det ble visst noe på henne allikevel.
Wednesday, July 12, 2006
SOMMERKRIM: Ekskrement Mannen (1-5)
Det er en glede å kunne presentere kapittel 1-5 i sommerkrimen Ekskrement Mannen, som forøvrig er en noe uortodoks krim.
Ekskrement Mannen
1.
Kriminalbetjent Karlsen hadde sett mye sykt før i sitt liv men dette tok kaka. Han burde ha gitt seg når han hadde muligheten for et år siden. Han var gammel, forfyllet og sliten. Han burde så absolutt ikke ha jobbet som politimann. Strengt tatt burde han vært død.
Liket så ikke ut til å være påført ytre skader, men rettsmedisiner Siri Fjødn mente det så ut som kvelning. De hadde funnet svarene de lette etter i den avdødes hals. Bæsj. Offeret hadde blitt kvalt av det som lignet mistenkelig mye på menneskelig ekskrement.
Karlsen gløttet bort på Siri Fjødn. Overvektig og i midten av 50-årene, pistrete hår og en skjærende stemme som gnagde inn i øregangene hans hver gang hun åpnet munnen. Selvsagt hadde han ligget med henne.
”Kan det være selvmord?”
Siri Fjødn så opp på kriminalbetjent Arvid Karlsen. Hun syntes arret på hans venstre kinn var særdeles kledelig. Det fikk han til å se så ekstremt mandig ut. Hun undret stadig på hvorfor han aldri ville si hvordan han fikk det. Karlsen var i slutten av 40-åra men så mange år eldre ut. Det skyltes vel den harde livsstilen. Hadde han ikke vært så vanvittig fordrukken ville hun aldri fått seg et ligg med han.
”Selvmord? Jeg tviler på det. Hvorfor ta seg bryet meg å kvele seg selv på sin egen bæsj om man vil dø? Og hvorfor ta seg bryet med å kle seg naken og gå ut i parken for å gjøre det?”
”Kanskje han var hjemløs?”
”Tviler på det. Han er for ren. Dette er en mann som har dusjet regelmessig. Du kan kanskje lære noe av han.”
”Så lenge jeg slipper samme diett.”
”Jeg må DNA-analysere ekskrementet. Men jeg tror nok du har en drapssak i hendene.”
”Helvete. Jeg følte ikke for noe drap i dag. Viste jeg skulle ha tatt en tredagers. Tenkte meg så jævlig på fylla i kveld.”
”Da blir det en hard dag i morgen.”
”Du trenger ikke lære en drukkenbolt om alkoholens baksider.”
Karlsen forlot rettsmedisineren og dro rett til Kafé Ugla. Bestilte en øl. Tenkte på hva han hadde sett. Bestilte en ny øl. Sluttet å tenke. Fortsatte å bestille øl.
2.
Karlsen våknet opp på morgenkvisten med sandpapir i munnen. Han spyttet det ut. Han hadde kuppelhode og magesjau. Det ville nok vare en stund. Han spankulerte ut på kjøkkenet og helte i seg sin sedvanlige diett. XL1 og Rett i koppen. Han likte ikke å bli narret men noen hadde narret i han for mye alkohol kvelden før. Heldigvis gikk det likar nå.
3.
Det var en varm og solrik dag i Gotham. Som vanlig var majoriteten kledd i sort fra topp til tå, selv om det var alt for varmt til det. Som vanlig var det stor overvekt av likbleke mennesker, selv om solen skinte alt for ofte til at det skulle være mulig å være så blek. Som vanlig banket hodet til kriminalbetjent Arvid Karlsen. Han hatet de jævla gotherne. De hadde tatt over en hel bydel, og det var selvfølgelig den eneste bydelen han hadde råd til å bo i. I alle fall dersom han ikke kuttet ned på alkoholforbruket, men han viste det ikke var noen vits i å prøve å lure seg selv. Han forlot den mørke bydelen som hadde blitt hans eget personlige helvete, og gjeninntok den normale delen av byen. Mennesker med klær i forskjellige farger. Politistasjonen. Jobben. Han sukket. Vel inn på pulten lå noen rapporter å ventet på han. Det hadde vært blod i avføringen som hadde kvalt den avdøde. Han slapp å vente på DNA-testen. Det var en annen blodtype. Det var snakk om drap. Karlsen bannet lavt for seg selv. I neste sekund ropte sjefen på han. Overbetjent Hagbart Wilhelmsen var en brysk mann. Han var også ubehagelig feit.
”Karlsen. På kontoret mitt. Nå!”
Karlsen slepte føttene inn på kontoret til Wilhelmsen. Han hadde heldigvis et av de større kontorene.
”Hva er det?”
”Var du på fylla igjen i går? Ditt forbanna fehode. Hva er det egentlig som feiler deg?”
”Herpes.”
Overbetjent Wilhelmsen slo seg selv i panna og stirret olmt på Karlsen.
”Arvid. Du er en forbanna god politimann når du er edru. Det er så jævlig synd det er lenge siden sist du var det. Hvordan ligger du an med dette bæsje drapet?”
”Jeg venter på identifiseringen. Ingen andre spor enn drapsvåpenet. Regner med vi har en sikker identifisering av offeret i løpet av dagen. Har du noe Paracet? Et brett kanskje?”
”Sullik. Kan du holde deg edru til denne saken er over? Vi har lite folk. Til og med du kan bli nyttig.”
”Jeg skal prøve sjef. Men jeg lover ikke noe. Jeg har aldri vært god til å love bort ting.”
”Hold deg edru. Det er en ordre. Jeg trenger ikke en ny skandale nå. Det var ille nok den gangen du banket opp Harry Hole på det seminaret. Jeg vet ikke hvor mange flere ganger jeg kan redde deg.”
”Jeg stikker til lunsj. Jeg trenger å få i meg noe frokost.”
4.
Arvid Karlsen snublet inn døra på Benitos. Det var en av hans favoritt buler. Mange ganger hadde han lovt innehaveren av den lille restauranten, Benito Carpacchio, en tur til Bahamas eller en ny fin bil, en Chevrolet. Men det var alltid i fylla. Benito kjørte fremdeles den samme gamle Mazda’n og bodde enda i oppgang nummer tre. Karlsen bestilte fire pils og en pizza. Han bestilte også ei flaske vin i ny og ne, men bestemte seg for å la være denne gangen.
5.
Karlsen var småbrisen da han kom tilbake til stasjonen. Siri Fjødn satt og ventet ved pulten hans. Hun så bedre ut enn dagen før.
”Noe nytt?”
”Vi har identifisert liket. Jeg stikker til leiligheten hans nå. Du er vel med?”
”Har jeg noe valg? Hvem var han?”
”Fallos. Sokrates Fallos. Greker. Bodde i Gotham.”
”Han så ikke ut som en jævla gother”.
”Du er heller ikke gother selv om du bor der. Dessuten så blir grekere aldri gothere. Grekere hater goth kulturen.”
”Jasså? Kanskje gotherne føler det samme om grekerne?”
”Gother liker kun andre gothere. Men de dreper sjelden noe annet enn geiter. Tror vi skal sjekke ut leiligheten hans først.”
De forlot stasjonen. Siri Fjødn først, den brisne Arvid Karlsen like bak. Han så hvordan den digre myke rumpen hennes svaiet for hvert eneste skritt hun tok. Hun ble mye penere hver gang han hadde drukket litt. Han lagde et mentalt notat til seg selv; denne kvelden skulle han få Siri Fjødn til sengs igjen.
Ekskrement Mannen
1.
Kriminalbetjent Karlsen hadde sett mye sykt før i sitt liv men dette tok kaka. Han burde ha gitt seg når han hadde muligheten for et år siden. Han var gammel, forfyllet og sliten. Han burde så absolutt ikke ha jobbet som politimann. Strengt tatt burde han vært død.
Liket så ikke ut til å være påført ytre skader, men rettsmedisiner Siri Fjødn mente det så ut som kvelning. De hadde funnet svarene de lette etter i den avdødes hals. Bæsj. Offeret hadde blitt kvalt av det som lignet mistenkelig mye på menneskelig ekskrement.
Karlsen gløttet bort på Siri Fjødn. Overvektig og i midten av 50-årene, pistrete hår og en skjærende stemme som gnagde inn i øregangene hans hver gang hun åpnet munnen. Selvsagt hadde han ligget med henne.
”Kan det være selvmord?”
Siri Fjødn så opp på kriminalbetjent Arvid Karlsen. Hun syntes arret på hans venstre kinn var særdeles kledelig. Det fikk han til å se så ekstremt mandig ut. Hun undret stadig på hvorfor han aldri ville si hvordan han fikk det. Karlsen var i slutten av 40-åra men så mange år eldre ut. Det skyltes vel den harde livsstilen. Hadde han ikke vært så vanvittig fordrukken ville hun aldri fått seg et ligg med han.
”Selvmord? Jeg tviler på det. Hvorfor ta seg bryet meg å kvele seg selv på sin egen bæsj om man vil dø? Og hvorfor ta seg bryet med å kle seg naken og gå ut i parken for å gjøre det?”
”Kanskje han var hjemløs?”
”Tviler på det. Han er for ren. Dette er en mann som har dusjet regelmessig. Du kan kanskje lære noe av han.”
”Så lenge jeg slipper samme diett.”
”Jeg må DNA-analysere ekskrementet. Men jeg tror nok du har en drapssak i hendene.”
”Helvete. Jeg følte ikke for noe drap i dag. Viste jeg skulle ha tatt en tredagers. Tenkte meg så jævlig på fylla i kveld.”
”Da blir det en hard dag i morgen.”
”Du trenger ikke lære en drukkenbolt om alkoholens baksider.”
Karlsen forlot rettsmedisineren og dro rett til Kafé Ugla. Bestilte en øl. Tenkte på hva han hadde sett. Bestilte en ny øl. Sluttet å tenke. Fortsatte å bestille øl.
2.
Karlsen våknet opp på morgenkvisten med sandpapir i munnen. Han spyttet det ut. Han hadde kuppelhode og magesjau. Det ville nok vare en stund. Han spankulerte ut på kjøkkenet og helte i seg sin sedvanlige diett. XL1 og Rett i koppen. Han likte ikke å bli narret men noen hadde narret i han for mye alkohol kvelden før. Heldigvis gikk det likar nå.
3.
Det var en varm og solrik dag i Gotham. Som vanlig var majoriteten kledd i sort fra topp til tå, selv om det var alt for varmt til det. Som vanlig var det stor overvekt av likbleke mennesker, selv om solen skinte alt for ofte til at det skulle være mulig å være så blek. Som vanlig banket hodet til kriminalbetjent Arvid Karlsen. Han hatet de jævla gotherne. De hadde tatt over en hel bydel, og det var selvfølgelig den eneste bydelen han hadde råd til å bo i. I alle fall dersom han ikke kuttet ned på alkoholforbruket, men han viste det ikke var noen vits i å prøve å lure seg selv. Han forlot den mørke bydelen som hadde blitt hans eget personlige helvete, og gjeninntok den normale delen av byen. Mennesker med klær i forskjellige farger. Politistasjonen. Jobben. Han sukket. Vel inn på pulten lå noen rapporter å ventet på han. Det hadde vært blod i avføringen som hadde kvalt den avdøde. Han slapp å vente på DNA-testen. Det var en annen blodtype. Det var snakk om drap. Karlsen bannet lavt for seg selv. I neste sekund ropte sjefen på han. Overbetjent Hagbart Wilhelmsen var en brysk mann. Han var også ubehagelig feit.
”Karlsen. På kontoret mitt. Nå!”
Karlsen slepte føttene inn på kontoret til Wilhelmsen. Han hadde heldigvis et av de større kontorene.
”Hva er det?”
”Var du på fylla igjen i går? Ditt forbanna fehode. Hva er det egentlig som feiler deg?”
”Herpes.”
Overbetjent Wilhelmsen slo seg selv i panna og stirret olmt på Karlsen.
”Arvid. Du er en forbanna god politimann når du er edru. Det er så jævlig synd det er lenge siden sist du var det. Hvordan ligger du an med dette bæsje drapet?”
”Jeg venter på identifiseringen. Ingen andre spor enn drapsvåpenet. Regner med vi har en sikker identifisering av offeret i løpet av dagen. Har du noe Paracet? Et brett kanskje?”
”Sullik. Kan du holde deg edru til denne saken er over? Vi har lite folk. Til og med du kan bli nyttig.”
”Jeg skal prøve sjef. Men jeg lover ikke noe. Jeg har aldri vært god til å love bort ting.”
”Hold deg edru. Det er en ordre. Jeg trenger ikke en ny skandale nå. Det var ille nok den gangen du banket opp Harry Hole på det seminaret. Jeg vet ikke hvor mange flere ganger jeg kan redde deg.”
”Jeg stikker til lunsj. Jeg trenger å få i meg noe frokost.”
4.
Arvid Karlsen snublet inn døra på Benitos. Det var en av hans favoritt buler. Mange ganger hadde han lovt innehaveren av den lille restauranten, Benito Carpacchio, en tur til Bahamas eller en ny fin bil, en Chevrolet. Men det var alltid i fylla. Benito kjørte fremdeles den samme gamle Mazda’n og bodde enda i oppgang nummer tre. Karlsen bestilte fire pils og en pizza. Han bestilte også ei flaske vin i ny og ne, men bestemte seg for å la være denne gangen.
5.
Karlsen var småbrisen da han kom tilbake til stasjonen. Siri Fjødn satt og ventet ved pulten hans. Hun så bedre ut enn dagen før.
”Noe nytt?”
”Vi har identifisert liket. Jeg stikker til leiligheten hans nå. Du er vel med?”
”Har jeg noe valg? Hvem var han?”
”Fallos. Sokrates Fallos. Greker. Bodde i Gotham.”
”Han så ikke ut som en jævla gother”.
”Du er heller ikke gother selv om du bor der. Dessuten så blir grekere aldri gothere. Grekere hater goth kulturen.”
”Jasså? Kanskje gotherne føler det samme om grekerne?”
”Gother liker kun andre gothere. Men de dreper sjelden noe annet enn geiter. Tror vi skal sjekke ut leiligheten hans først.”
De forlot stasjonen. Siri Fjødn først, den brisne Arvid Karlsen like bak. Han så hvordan den digre myke rumpen hennes svaiet for hvert eneste skritt hun tok. Hun ble mye penere hver gang han hadde drukket litt. Han lagde et mentalt notat til seg selv; denne kvelden skulle han få Siri Fjødn til sengs igjen.
Subscribe to:
Posts (Atom)