Det er en glede å kunne presentere kapittel 1-5 i sommerkrimen Ekskrement Mannen, som forøvrig er en noe uortodoks krim.
Ekskrement Mannen
1.
Kriminalbetjent Karlsen hadde sett mye sykt før i sitt liv men dette tok kaka. Han burde ha gitt seg når han hadde muligheten for et år siden. Han var gammel, forfyllet og sliten. Han burde så absolutt ikke ha jobbet som politimann. Strengt tatt burde han vært død.
Liket så ikke ut til å være påført ytre skader, men rettsmedisiner Siri Fjødn mente det så ut som kvelning. De hadde funnet svarene de lette etter i den avdødes hals. Bæsj. Offeret hadde blitt kvalt av det som lignet mistenkelig mye på menneskelig ekskrement.
Karlsen gløttet bort på Siri Fjødn. Overvektig og i midten av 50-årene, pistrete hår og en skjærende stemme som gnagde inn i øregangene hans hver gang hun åpnet munnen. Selvsagt hadde han ligget med henne.
”Kan det være selvmord?”
Siri Fjødn så opp på kriminalbetjent Arvid Karlsen. Hun syntes arret på hans venstre kinn var særdeles kledelig. Det fikk han til å se så ekstremt mandig ut. Hun undret stadig på hvorfor han aldri ville si hvordan han fikk det. Karlsen var i slutten av 40-åra men så mange år eldre ut. Det skyltes vel den harde livsstilen. Hadde han ikke vært så vanvittig fordrukken ville hun aldri fått seg et ligg med han.
”Selvmord? Jeg tviler på det. Hvorfor ta seg bryet meg å kvele seg selv på sin egen bæsj om man vil dø? Og hvorfor ta seg bryet med å kle seg naken og gå ut i parken for å gjøre det?”
”Kanskje han var hjemløs?”
”Tviler på det. Han er for ren. Dette er en mann som har dusjet regelmessig. Du kan kanskje lære noe av han.”
”Så lenge jeg slipper samme diett.”
”Jeg må DNA-analysere ekskrementet. Men jeg tror nok du har en drapssak i hendene.”
”Helvete. Jeg følte ikke for noe drap i dag. Viste jeg skulle ha tatt en tredagers. Tenkte meg så jævlig på fylla i kveld.”
”Da blir det en hard dag i morgen.”
”Du trenger ikke lære en drukkenbolt om alkoholens baksider.”
Karlsen forlot rettsmedisineren og dro rett til Kafé Ugla. Bestilte en øl. Tenkte på hva han hadde sett. Bestilte en ny øl. Sluttet å tenke. Fortsatte å bestille øl.
2.
Karlsen våknet opp på morgenkvisten med sandpapir i munnen. Han spyttet det ut. Han hadde kuppelhode og magesjau. Det ville nok vare en stund. Han spankulerte ut på kjøkkenet og helte i seg sin sedvanlige diett. XL1 og Rett i koppen. Han likte ikke å bli narret men noen hadde narret i han for mye alkohol kvelden før. Heldigvis gikk det likar nå.
3.
Det var en varm og solrik dag i Gotham. Som vanlig var majoriteten kledd i sort fra topp til tå, selv om det var alt for varmt til det. Som vanlig var det stor overvekt av likbleke mennesker, selv om solen skinte alt for ofte til at det skulle være mulig å være så blek. Som vanlig banket hodet til kriminalbetjent Arvid Karlsen. Han hatet de jævla gotherne. De hadde tatt over en hel bydel, og det var selvfølgelig den eneste bydelen han hadde råd til å bo i. I alle fall dersom han ikke kuttet ned på alkoholforbruket, men han viste det ikke var noen vits i å prøve å lure seg selv. Han forlot den mørke bydelen som hadde blitt hans eget personlige helvete, og gjeninntok den normale delen av byen. Mennesker med klær i forskjellige farger. Politistasjonen. Jobben. Han sukket. Vel inn på pulten lå noen rapporter å ventet på han. Det hadde vært blod i avføringen som hadde kvalt den avdøde. Han slapp å vente på DNA-testen. Det var en annen blodtype. Det var snakk om drap. Karlsen bannet lavt for seg selv. I neste sekund ropte sjefen på han. Overbetjent Hagbart Wilhelmsen var en brysk mann. Han var også ubehagelig feit.
”Karlsen. På kontoret mitt. Nå!”
Karlsen slepte føttene inn på kontoret til Wilhelmsen. Han hadde heldigvis et av de større kontorene.
”Hva er det?”
”Var du på fylla igjen i går? Ditt forbanna fehode. Hva er det egentlig som feiler deg?”
”Herpes.”
Overbetjent Wilhelmsen slo seg selv i panna og stirret olmt på Karlsen.
”Arvid. Du er en forbanna god politimann når du er edru. Det er så jævlig synd det er lenge siden sist du var det. Hvordan ligger du an med dette bæsje drapet?”
”Jeg venter på identifiseringen. Ingen andre spor enn drapsvåpenet. Regner med vi har en sikker identifisering av offeret i løpet av dagen. Har du noe Paracet? Et brett kanskje?”
”Sullik. Kan du holde deg edru til denne saken er over? Vi har lite folk. Til og med du kan bli nyttig.”
”Jeg skal prøve sjef. Men jeg lover ikke noe. Jeg har aldri vært god til å love bort ting.”
”Hold deg edru. Det er en ordre. Jeg trenger ikke en ny skandale nå. Det var ille nok den gangen du banket opp Harry Hole på det seminaret. Jeg vet ikke hvor mange flere ganger jeg kan redde deg.”
”Jeg stikker til lunsj. Jeg trenger å få i meg noe frokost.”
4.
Arvid Karlsen snublet inn døra på Benitos. Det var en av hans favoritt buler. Mange ganger hadde han lovt innehaveren av den lille restauranten, Benito Carpacchio, en tur til Bahamas eller en ny fin bil, en Chevrolet. Men det var alltid i fylla. Benito kjørte fremdeles den samme gamle Mazda’n og bodde enda i oppgang nummer tre. Karlsen bestilte fire pils og en pizza. Han bestilte også ei flaske vin i ny og ne, men bestemte seg for å la være denne gangen.
5.
Karlsen var småbrisen da han kom tilbake til stasjonen. Siri Fjødn satt og ventet ved pulten hans. Hun så bedre ut enn dagen før.
”Noe nytt?”
”Vi har identifisert liket. Jeg stikker til leiligheten hans nå. Du er vel med?”
”Har jeg noe valg? Hvem var han?”
”Fallos. Sokrates Fallos. Greker. Bodde i Gotham.”
”Han så ikke ut som en jævla gother”.
”Du er heller ikke gother selv om du bor der. Dessuten så blir grekere aldri gothere. Grekere hater goth kulturen.”
”Jasså? Kanskje gotherne føler det samme om grekerne?”
”Gother liker kun andre gothere. Men de dreper sjelden noe annet enn geiter. Tror vi skal sjekke ut leiligheten hans først.”
De forlot stasjonen. Siri Fjødn først, den brisne Arvid Karlsen like bak. Han så hvordan den digre myke rumpen hennes svaiet for hvert eneste skritt hun tok. Hun ble mye penere hver gang han hadde drukket litt. Han lagde et mentalt notat til seg selv; denne kvelden skulle han få Siri Fjødn til sengs igjen.
Wednesday, July 12, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment