SOMMERKRIM: Ekskrement Mannen (6-12)

Ekskrement Mannen, del 2

Kapittel 6-12 i Pastor Ulfs Sommerkrim er ute... les til du skjelver i buksa...

6.

Siri Fjødn var tydelig irritert da de kom til Fallos’ leilighet.
”Du kunne jo sagt at du var brisen før vi dro. Da kunne jeg ha kjørt”.
Arvid fnøs av henne.
”Jeg kjører kun i fylla. Når jeg er edru sover jeg.”
Hun åpnet ytterdøren og de var inne. Leiligheten luktet fryktelig. De holdt seg begge instinktivt for nesen. Arvid Karlsen åpnet munnen først:
”Lukten. Er det hva jeg tror det er?”
”Jeg tror det. Bæsj.”
De bevegde seg lenger inn i leiligheten. Da stuedøren ble åpnet så de alle møbler skjøvet inn til den ene veggen. Da de snudde hodene mot den andre veggen fikk de sjokk. De kunne lese 11 store, brune bokstaver:

BÆSJ ER NATUR.

Karlsen gikk bort til veggen og pirket i det brune stoffet. Han luktet på det, og deretter smakte han. Han hadde sett amerikanske politimenn gjøre slik på TV. Han snudde seg mot Siri Fjødn:
”Det er ikke kokain. Sannsynligvis bæsj ja.”
Han spyttet, før han fortsatte.
”Dessuten har vi fått vårt første spor.”

7.

Johan Olav Kloss hadde akkurat tagget sitt nyeste mesterverk. Han var stolt. Fargenyansene var annerledes enn noe annet han noensinne hadde skapt. Lite visste han om faren som lurte like bak han. To sekunder senere ble han holdt nede. Tretti sekunder senere var han naken. Ikke lenge etter fikk han en fryktelig smak i munnen. Om fem minutter ville han være død.

8.

”Hva mener du med at vi har fått vårt første spor? ’Bæsj er natur’? Hva er meningen med det?”
Siri Fjødn så undrende, og ikke minst skeptisk, på Arvid Karlsen.
”Det er et slags gjengoppgjør. Det er miljøvernere som har gjort dette. Det du ser på veggen er naturgraffiti. Disse folka opponerer all bruk av kunstige stoffer. De hater taggere. Jeg tenker vi finner spraybokser om vi leter litt her. Jeg vedder faktisk en sixpack på at Fallos var tagger.”
”Jeg husker å ha lest noe om det. Naturgraffiti. De tagger med naturlig stoffer. Ofte gjørme. Noen ganger bæsj. Vil det si at vi leter etter en gal miljøverner som hater taggere?”
”Du er skarp Siri.”
”Takker. Jeg ringer stasjonen og sjekker om Kurt Oddekalv har alibi.”
”Okay. Jeg stikker ned på puben. Du vil ikke ha en halvliter du da?”
Siri humret litt. Selvfølgelig ville hun det. Hun viste godt at om hun fikk i Arvid litt drikke, så ble det noe på henne.

9.

Fem minutter hadde gått siden Johan Olav Kloss fikk den vonde smaken i munnen. Nå var han død. En gal miljøverner hadde akkurat tatt på seg buksen og så fornøyd ned på sitt andre offer. Han gledet seg til å dra hjem for å spise organiske soyaprodukter.

10.

Den småfulle Arvid Karlsen spaserte ut av puben med armen rundt Siri Fjødn. Ikke hele armen, så lang var den ikke, men halve armen var i alle fall rundt den massive Siri Fjødn. Han dreit i at de skjærende stønnene hennes ville få han til å ønske at han kunne rive av seg ørene. Han måtte ha seg noe. Da ringte telefonen. Han tenkte han ikke skulle ta den, men Siri Fjødn mente han burde. Han forbannet seg over den gode arbeidsmoralen hennes.
”Karlsen. Arvid Karlsen.”
Det var overbetjent Hagbart Wilhelmsen som ringte. Nyheten Karlsen fikk på øret gjorde han med ett litt mer edru. Fremdeles kåt, men litt mer edru.
”Helvete ta deg Siri. Hvorfor fikk du meg til å svare? De har funnet et nytt lik. Bæsj igjen.”
Skuffelsen var lett å lese i Siris øyne. Det kom til å bli en lang dag, og det ble sikkert ikke noe på henne denne dagen heller.
”Sorry. Men nå har vi med en seriemorder å gjøre og det er kun et døgn siden forrige drap. Vi står overfor en morder med god fordøyelse.”
”Vi får satse på at han får forstoppelse. Da vinner vi tid.”

11.

En gal miljøverner satt mett og fornøyd i stua si. Han hadde nettopp inntatt et solid måltid, hovedsakelig basert på organiske soyaprodukter. Han visste at han ville være klar igjen om ikke alt for lenge. Han kikket opp på veggen og smilte. Det store portrettfotoet av en smilende Kurt Oddekalv lyste mot han. Han hadde gått lengre i sin innsats for miljøet enn Oddekalv noensinne ville gjøre. Han var den største miljøverneren. Nå måtte han finne en telefonkiosk. Det var på tide å gi VG litt info om hva som hadde skjedd.

12.

Begge åstedene hadde vært like. Samme fremgangsmåte, ingen spor med unntak av ekskrementer i halsen. Arvid Karlsen visste at saken kom til å bli vanskelig. Som om den frustrerende mangelen på spor ikke var nok, så hadde han også akkurat snakket med sin gamle svirebror, VG-journalisten Anders Gevær. Han hadde et utrolig førstesideoppslag for neste morgen, og han visste minst like mye om saken som Karlsen. Arvid hadde tryglet om at saken ikke skulle trykkes før de visste mer, men hans gamle svirebror hadde nektet. Stoffet var alt for hett til det. Han var så irritert når han la fra seg telefonene at han kunne ha skutt Gevær. Det ble ikke noe bedre da han fikk telefon fra en eller annen liten data drittunge på stasjonen, som med en kvisete liten guttestemme kunne fortelle han Kurt Oddekalv hadde alibi. Oddekalv hadde deltatt i en aksjon mot huskatter denne dagen og hadde befridd 21 huskatter i en gate i Oslo før politiet klarte å arrestere han. Han kunne ikke være skyldig. Arvid Karlsen sukket høyt og videreformidlet de dårlig nyhetene til Siri Fjødn:
”Oddekalv har alibi. Vi har tydeligvis med en uprofilert miljøverner å gjøre.”
Siri Fjødn bannet lavt.
”Faen Arvid. Det er ikke noe som er lettere enn å finne profilerte miljøvernere. Det er heller ikke noe som er vanskeligere enn å finne de uprofilerte.”
”Jeg vet. Denne saken er et jævla mareritt, men skal vi ikke si oss ferdig for dagen? Kanskje stikke hjem til meg?”
Siri smilte fornøyd. Det ble visst noe på henne allikevel.