SOMMERKRIM: Ekskrement Mannen (13-19)

Ekskrement Mannen, del 3!

Her er kapittel 13 til 19 i Pastor Ulfs Sommerkrim.
Les til du blir brun i trusa!

13.

Arvid Karlsen våknet og følte seg ualminnelig tilfredsstilt. Han åpnet øynene og den gode følelsen som forsvant. Ved siden av han lå den nakne Siri Fjødn i all sin prakt. Han reiste seg og gikk ut på kjøkkenet. Klødde seg i skrittet. Åpnet kjøleskap døra og tok ut en halvliter. Styrtet den. Tok på seg en morgenkåpe og gikk til butikken på hjørnet. Han dreit i om folk så på han. Arvid kjøpte en VG. Forsiden lyste mot han:

SERIEMORDER HERJER I OSLO!
Hvem blir Ekskrement Mannens neste offer?

Han åpnet og begynte å lese. Anders Gevær viste mye. Han visste mer enn politiet. Karlsen bannet høyt. Han surnet fullstendig.
”Fitte faen i helvete, den forbanna arrogante journalist kødden. Ahhh! Jeg skulle kvelt den jævla rotta med hans egne tarmer!”
En barneskoleklasse på ekskursjon fikk utvidet ordforrådet sitt betraktelig, og en misfornøyd lærerinne stirret olmt på Karlsen.
”Hva ser du på?”
”Du trenger ikke snakke sånn når det er barn til stedet.”
”Hør her di skjøge. Jeg driter i de ungene du har med deg. Jeg er en voksen mann, ikke en av grinemaskinene du jobber med, så du kommanderer ikke meg.”
Lærerinnen stirret sjokkert på Arvid Karlsen som snudde seg vekk fra henne og gikk vekk med bestemt skritt. Lærerinnen gikk over til å kommandere noen av elevene til å oppføre seg skikkelig i rekken:
”Joakim, nå hører du etter!”
”Skjøge. Du kommanderer ikke meg.”
Arvid Karlsen smilte fornøyd.

14.

Vel inne i leiligheten slengte han sin VG til Siri Fjødn som kunne lese hva Anders Gevær hadde skrevet:

’Selv om politiet ikke har villet gå ut med det, kan VG avsløre at det går en seriemorder løs. Han har allerede drept to mennesker på grufullt vis. Ofrene har blitt kvalt av drapsmannens ekskrement. VG har blitt kontaktet av gjerningsmannen, som påstår at han representerer miljøvernorganisasjonen ”Nulltoleranse”, og at hans skjebne på jorden er å drepe miljøsyndere. Begge ofrene har vært taggere, men drapsmannen sier at han nå vil gå over til å ta enda større miljøsyndere. Siden ingen før har sett på taggere som miljøsyndere kan ingen lenger føle seg trygge. VG anbefaler deg å holde munnen lukket!’

Siri Fjødn grøsset.
”Har han sluttet med taggere? Faen Arvid, dette kan bety at han har tenkt å gå etter mennesker som betyr noe.”

15.

Anders Gevær smilte fornøyd da han gikk hjem fra jobben. Greit nok at han jobbet for en avis som bar mer preg av å være et ukeblad en ei seriøs blekke men han tjente gode penger og denne dagen var det han som hadde levert hovedoppslaget. Sensasjonen! Det var en sånn sak som kunne gi han en etterlengtet SKUP-pris. Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse skulle virkelig få det vanskelig med å unngå han denne gangen, selv om Gevær ikke hadde gjort noe bortsett fra å motta en telefon. Han lo litt for seg selv.
”Burde heller kalt det Scoop-pris.”
Det Anders Gevær ikke visste var at om han skulle få en SKUP-pris, så måtte han motta den post-mortem. I lykkerusen over å ha hovedoppslaget glemte han å se seg for da han gikk over veien, og et halv sekund senere så var han død. Sjåføren hadde aldri noen mulighet til å stoppe.
I skyggen stod en gal miljøverner å så på at journalisten bli påkjørt. Han var irritert. Nå måtte han finnes seg et nytt offer. På sett og vis var han litt lettet over det også, han ville ikke at hans tredje drap skulle bli så klisjéfylt.

16.

Når mørket hadde senket seg, gikk Arvid stilt igjennom rommet. Følelsene sleit i han. Hva ville fremtiden gi? Sola som gikk ned den kvelden skulle skinne for hans kjære. Å fuglene som var fri skulle vise vei, og alt skulle bli mye lys og mye varme. Tro og håp kunne man få med, men mange tårer og tunge stunder var Arvid redd for at det skulle bli. Det gikk tross alt en gal drapsmann fritt omkring.

17.

I nattens mørke hadde den gale miljøverneren funnet sitt nye offer. Denne gangen skulle han overgå seg selv. Det skulle bli så utspekulert. Han satte seg ned og barberte hele kroppen sin. Nøt følelsen av å være helt glatt over alt. Han elsket det. Han spiste ikke mat denne gangen. Nå skulle han drepe på mer sofistikert vis.

18.

Han var fra plassen de var best. Det kunne man se når det var fest. Ingen ble så fulle som han, og de rapte alle mann. De var primitive og flotte. Han var trønder han, og herregud hvor tøff han var. Han var trønder han, det er ikke dårlig bare det. Trond Giske har det med å dukke opp litt over alt. Her var han imidlertid like malplassert som han ville vært om han var fiskeriminister. Er det noe alle politikere vet, så er det at det bare er folk fra de tre nordligste fylkene som kan bli fiskeriminister. Nu vel, det var jo en liten digresjon.

19.

Taxisjåfør Abullah Nasir Khan angret på at han hadde flyttet fra Toten. Nå så han inn i de kalde øynene til en hårløs mann som nettopp hadde tvunget han til å tømme i seg en flaske med avføringsmiddel. Hadde han bare lest VG så kunne han kanskje tenkt seg til at han om litt skulle bli kvalt av sin egen avføring. Dessverre holdt han seg til Dagbladet, og dermed ble sjokket av det som skulle til med å skje bare enda større. Den gale og glattbarberte miljøverneren la igjen et brev på liket hans. På utsiden sto det kun Arvid Karlsen. Hva som sto inni fikk ingen vite før Arvid Karlsen kom og åpnet det. Man leser strengt tatt ikke andres post.