SOMMERKRIM: Ekskrement Mannen (27-34)

Kapittel 27 til 34 i Pastor Ulfs Sommerkrim!

Jeg håper du har skiftet truse!

27

Tore Strømøy hadde akkurat ryddet unna et par pappesker da en glatt mann som veivet med et våpen plutselig sto foran han. Han turte ikke gjøre annet enn å gjøre som mannen sa.

28

Siri Fjødn hadde ikke sagt noe på et lite minutt. Arvid så at hun tenkte på spreng. Hun åpnet munnen.
”Arvid?”
”Ja?”
”Hva om. Hva om det er et nytt anagram?”
”Anagram? Vil det si at han ikke leter etter Tore Strømøy?”
”Jo. Han er ute etter Tore Strømøy. Men ikke programlederen. Han er ute etter hans navnebror. Jeg husker jeg leste en artikkel i VG om kjendiser og navnebrødrene deres. ’På Sporet’ er et anagram for ’Årets Pop’. Tore Strømøy driver det lite suksessfulle plateselskapet ’Årets Pop’. Jeg husker det klart.”
Arvid Karlsen var rasende.
”Satan. VG igjen. De vet for mye. Faen som jeg hater VG.”
Men Arvid Karlsen hadde ikke tid til hat. Han og Siri Fjødn måtte finne Tore Strømøys navnebror Tore Strømøy. Det Arvid Karlsen og Siri Fjødn ikke visste var at det var så alt for sent. Det visste derimot du.

29

I rommet ved siden av det Arvid Karlsen og Siri Fjødn hadde vært på fikk den kneblede Ron Bwand selskap av Tore Strømøy og en hårløs mann. Den hårløse mannen foret de to med avføringsmiddel, deretter tok han ordet.
”Ron Bwand. Du skjønner vel norsk?”
Ambassadøren nikket.
”Good. Then I don’t have to speak English. Mitt navn er Kent Oddekalv. Jeg er seriemorder. Hadde ikke tenkt å snakke med noen om det men dere skal jo dø snart uansett. Det er jævla ensomt å være seriemorder. Bare dreping, ikke noe snakk eller kos liksom. Voldtektsmenn har det så mye lettere. Men på den andre siden så eier ikke de klasse, slik jeg gjør. Dere lurer på kanskje på hvorfor jeg skal drepe dere?”
De to mennene nikket unisont.
”Da skal jeg fortelle dere det. Dere er svin. Miljøsvin. Jeg har drept tre miljøsvin allerede. Dere blir nummer fire og fem. De to første var taggere. Nummer tre og Tore kjører bil, det gjør for så vidt du også herr ambassadør. Blir jo litt tilfeldig når man går etter bilister. Men akk ja.”
De kalde øynene til Kent Oddekalv festet seg på Ron Bwand.
”Det er ikke på grunn av bilkjøringen din at jeg vil ta deg. Jeg vil ta deg fordi du har nektet å innføre kildesortering på ambassaden. Din forbanna jævel. Det er ikke så vanskelig å kildesortere.”
Tore Strømøy forsøkte og si noe. Oddekalv tok av munnknebelen.
”Jeg skjønner ikke dette. Drepe meg fordi jeg kjører bil? Du kjører jo bil selv. Du kidnappet meg og kjørte hit.”
Kent Oddekalv ble et lite øyeblikk målbundet av den munnrappe kjendisnavnebroren. Han rodde seg inn.
”Målet helliggjør middelt.”
Han satte på munnknebelen igjen. Nå var det bare å vente til hans to neste ofre ble brune i trusa. Denne gangen skulle han virkelig slå til. De to stakkars jævlene skulle kveles av hverandres bæsj.

30

Siri Fjødn og Arvid Karlsen ga opp letingen og tok seg noen halvlitere før de dro hjem til Arvid. Han var en enhjørning. Han kom for å ta pulsen hennes. Han var en enhjørning. Han tenkte bare på en ting. Han tok ut enhjørningen. Hun tok imot den.

31

Det stinket når renholdssjef Katrine Møholt åpent døren. Vel innenfor fant hun to menn kvalt på grufullt vis. Hun hentet kameraet sitt for å ta bilder hun kunne selge til VG. Deretter ringte hun politiet.

32

Arvid Karlsen hadde regnet med at det ville dukke opp to lik, men det irriterte han at han og Siri hadde vært i rommet ved siden av kvelden før. Han skjønte med en gang hva som hadde skjedd. Han skjønte at drapsmannen hadde kvalt de to med hverandres avføring. Denne gang lå det ikke igjen noen hint. Ingenting. De var på bar bakke igjen. Drapsmannen var dyktigere enn Arvid Karlsen hadde fryktet. Arvid kjente øltørsten komme smygende.

33

Det var en betenkt George Bush som la på telefonrøret etter en samtale med Condeleezza Rice. Han hadde en usannsynlig historie å selge. En historie som kunne gjøre mange av hans venner rikere enn de allerede var. Ron Bwand, USA ambassadør i Norge hadde blitt drept der. Det var terrorisme. Nordmennene ville nok prøve å si at det ikke var sant, men George hadde en magefølelse. De norske oljeressursen måtte komme under amerikansk kontroll og de norske terroristene måtte stoppes. Det var hans plikt å redde amerikanske liv. Han kalte sine ministere inn til et hastemøte. Han ba sine generaler om å forberede et angrep. Han ba sin kone Laura om en sugejobb. Hun var den eneste som sa nei. Da hans ministere var på plass forklarte han det så enkelt han kunne. Han sa at Norge var en terroristnasjon, at de hadde olje, at de truet USA og at de hadde olje. Han nevnte også at Norge hadde gass. Og Olje. Nå skulle han vise at det ikke gikk an å kødde med USA.

34

Arvid Karlsen så på den digitale klokka si. 13:21. Han hadde aldri vært flink med visere. Selv om det var tidlig på dagen var han allerede dritings. Denne saken tok på. Han var møkk lei av å lete etter en gal drapsmann. Han var møkk lei av å ligge med Siri Fjødn. Han vendte oppmerksomheten sin mot bartenderen som plutselig satte en øl foran han. Arvid skjønte ingenting.
”Jeg har ikke bestilt noe øl.”
Den er fra mannen på hjørnet. Arvid så etter han. En hårløs mann smilte mot han. Arvid Karlsen smilte ikke.
”Gi faen. Jeg er en fordrukken purk. Jeg liker ikke sånne homogreier.”
Snøvlende og forbannet reiste han seg og forlot baren. Inne i lokalet satt Kent Oddekalv med et knust hjerte.