SOMMERKRIM: Ekskrement Mannen (35-42)

Kapittel 35 til 42 i Pastor Ulfs Sommerkrim!

Den nest siste delen er her!

Dette bør du lese på do!


35

Kent Oddekalv hentet opp telefonen fra lomma og ringte nummeret til sin læremester. Maestroen. Han hadde aldri sett denne mystiske mannen, men han hadde funnet Kent og gitt han de nødvendige instruksene. Om Kent bare gjorde som Maestroen sa ville hele verden snart være et skritt nærmere å være befolket kun av vegetarianere. Han husket godt den første gangen Maestroen hadde tatt kontakt med han. Han hadde fått en mystisk pakke i posten og da han åpnet den fant han en mobiltelefon med alt nødvendig tilbehør – til og med handsfree, samt et brev som forklarte hvorfor han var den utvalgte.
Maestroen hadde funnet han på internett og så han som den perfekte gallionsfiguren for et blodig korstog i miljøvernets navn. Maestroen sørget for penger, utstyr, navn og ideer. Kent Oddekalv hadde vært et lett bytte. Han var lei av å hele tiden komme i skyggen til sin bror, Kurt.
Nå trykket Kent Oddekalv forgjeves på telefonen. Han forsøkte å nå Maestroen, men det var ingen som svarte. Han hadde akkurat blitt avvist av to menn på kort tid. Det var aldri noen som tenkte på at gale drapsmenn også hadde følelser. Det var kun tre ting som betydde noe i Kent Oddekalvs liv: miljøvern, kjærlighet og scat. Det var kun kjærligheten han manglet.

36

I USA satt Maestroen i stua si. Han gliste sleskt, mens han satt i skyggen så ingen kunne se hvem han var. Planen hans hadde vært perfekt. Han hadde utnyttet en gal miljøverner med enorme mindreverdighetskomplekser til sin mer berømt bror, men som samtidlig var stormannsgal som få. Ingen kom noensinne til å mistenke han, planen var vanntett. Nå var Norge et par luftangrep unna kapitulasjon, og han var ett skritt nærmere totalkontroll over verdens oljeressurser. Herfra kunne ikke noe gå galt. Han lirket frem en mobiltelefon og trykket på den ene hurtigtasten. Han måtte høre med sin venn George W. Bush om angrepet var nært forestående. Han ble fortalt at det kun var snakk om tre eller fire dager.

37

TO DAGER SENERE:

Arvid Karlsen bråvåknet. Over han sto en mannsskikkelse. Han forsøkte å gni gruggen ut av øynene. Foran han sto en hårløs mann med tårer i øynene. Arvid kjente han igjen fra fylla noen dager tidligere, det var han homseflørten som forsøkte å egle seg innpå han ved å spandere en øl.
”Hva vil du?”
Arvid mumlet med sin groggy morgenstemme. Den var usedvanlig hes denne morgenen, sannsynligvis fordi Arvid hadde drukket whisky to dager i strekk.
”Det er meg du leter etter.”
Stemmen til Kent Oddekalv var gråtkvalt.
”Hva faen er det du snakker om? Jeg er ikke homo.”
Arvid Karlsen begynte å bli irritert. Denne flørten hadde gått alt for langt.
”Det er meg du leter etter.”
Arvid var tung i hodet og alt for fyllesyk til denne fyren.
”Hør her. Jeg er ikke homo sier jeg. Jeg har kanskje eksperimentert litt, men det er alt. Jeg vet ikke hvem som sladra, men jeg har slutta med det.”
Kent Oddekalv fikk et lite smil om munnen. En liten del av fantasien hans hadde akkurat blitt tilfredsstilt.
”Selv om jeg gjerne kunne tenkt meg det, så er jeg ikke her for sex. Jeg er Ekskrement Mannen.”
Arvid Karlsen sperret opp øynene i forskrekkelse. Et lite øyeblikk var bakrusen glemt.
”Er du her for… For å bæsje meg i hjel?”
”Nei.”
Arvid pustet lettet ut og bakrusen kom tilbake.
”Hvorfor er du her da?”
”For å tilstå. Og for å be om hjelp. Jeg har blitt lurt. Det finnes en annen som også må stå til ansvar for mine handlinger.”
”Hvem da?”
”Jeg vet ikke.”
”Hva mener du med ’jeg vet ikke’?”
”Jeg vet ikke hva han heter. Han kaller seg bare Maestroen.”

38

Alle de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og USA hadde blitt brutt. Alt tydet på at et angrep var nært forestående. EU satt på sidelinjen og så på. Konservative som liberale, de satt alle i Brussel og klødde seg i skrittet og knullet luksusprostituerte. En svensk representant hadde nylig blitt behandlet for skabb.
Israel støttet USA fullt ut, og det israelske utenriksdepartementet slapp en pressemelding der det sto at alle terrorister måtte bekjempes. Dessuten håpte de at Mossad skulle få muligheten til å ta livet av Jostein Gaarder, eller i det minste hentet han til Israel for å fengsle han der.
Som vanlig lyttet ingen til land fra Afrika eller Sør-Amerika. De var muligens synspunkter i begge leirene, men ingen giddet å høre de. Jeg kunne gjettet at de var Pro Norge, men jeg gidder ikke tenke over det.
Sveitsiske bankfolk gned seg i hendene.
I Dublin holdt U2 en pressekonferanse hvor Bono advarte USA om at han kom til å snakke stygt om landet på konsertene sine om de ikke holdt seg unna Norge, og dessuten kom han til å skrive en låttekst som var krass i sine antydninger.
I Washington hadde George W. Bush akkurat snakket med sine generaler. Om mellom 24 og 36 timer kunne ’Operasjon Nordlys’ settes i gang.

39

Arvid Karlsen var overrasket. Aller mest av seg selv. I stedet for å bure inn den syke morderen med en gang, så tok han seg tid til å høre på han, til å gjøre det motsatte av alt han noensinne hadde lært. Dersom det han hadde blitt fortalt var sant, så var den såkalte Maestroen delaktig i drap, og i så fall ville Arvid ha tak i han også. Når Kent Oddekalv i tillegg påsto å ha samtaler med Maestroen på bånd så ble nysgjerrigheten for stor.
Da de ankom Kent Oddekalvs leilighet fikk Arvid se den største private samlingen av organiske soyaprodukter noensinne eid av en enkeltperson. I tillegg fikk han høre et opptak som beviste at det var en person til som måtte arresteres. Arvid hadde en følelse av at han hadde hørt denne stemmen før. Hadde han bare kunnet plassere den.

40

I Washington satt Maestroen med en dårlig smak i munnen. Han hadde akkurat drukket melk som var gått ut på dato. I tillegg hadde han en følelse av at han ikke hadde tenkt over alle muligheter. Avlytting, det USA var verdensledende på, kunne ha forekommet. Nå måtte han sende en av CIA’s hemmelige dødsskvadroner til Norge for å ta livet av Kent Oddekalv. Takket være Maestroens posisjon og kontakter kunne de nå målet sitt innen et par timer.

41

Arvid Karlsen hatet seg selv for at han ikke klarte å plassere stemmen til Maestroen, men han satt med en distinkt følelse av at det var en mann med makt, en autoritet. Kanskje en som hadde noe å tjene på at USA angrep Norge. Arvid fikk følelsen av at de ikke var trygge hjemme hos Kent Oddekalv – en mann som nå kunne bli en stor belastning for noen.
”Vi må dra.”A
rvid var bestemt i tonen. Kent Oddekalv smilte.
”Okay. Fem minutter. Jeg må bæsje.”
Arvid Karlsen frøs til. Skulle det ende nå? Kent Oddekalv så det nervøse ansiktsuttrykket hans.
”Ta det med ro. Jeg skal gå på toalettet. Men du kan godt få se på om du vil.”
”Nei takk. Jeg har sett nok av avføringen din den siste tiden.”
Kent Oddekalv gliste bredt.
”Flørten.”

42

Sersjant Peter Williamson så utålmodig på klokka si. Den var synkronisert med klokkene til de fem andre i dødsskvadronen. Sammen hadde de tatt livet av rundt 30 personer på oppdrag fra ymse innflytelsesrike amerikanere. For mange år siden hadde de jaget en dame i døden i en tunnel i Paris, mens de for bare fem dager siden hadde henrettet en sjeik som hadde blitt litt vel positiv til Sharia lovgivning. Nå skulle de henrette en simpel nordmann som hadde tatt livet av folk på en høyst besynderlig måte. Sersjant Williamson lurte på hvorfor han egentlig hadde den jobben han hadde. Ikke var det bra betalt, arbeidstidene var for jævlig, han flyttet hele tiden så han kunne bare glemme et fast forhold, og han hadde ikke noen å snakke med bortsett fra guttene i dødsskvadronen. Det var bare drap, drap, drap, over hele linja. Det var ikke noe å le av. De andre gutta lo. Det var Corky som akkurat hadde fortalt en vits, men Sersjant Williamson hadde ikke fulgt med. Han latet som han lo. Deretter begynte han briefingen. Det var 15 minutter til alvoret begynte og han forklarte de andre at dette var det viktigste oppdraget noensinne. Han sa det hver gang. Det fikk de til å føle seg bare viktigere og viktigere.