Først en trist nyhet: Pastor Ulf har fra og med nå begått midlertidig selvmord. Den eneste som er helt på det rene er at selve handlingen ble begått med pinsett. Med tanke på den kraft som bor i en opphøyd personlighet som Pastor Ulf skal man ikke se bort fra at han kommer til å gjenoppstå, men det er usikkert når: Det kan bli om en uke, eller to, en måned eller et år. Muligens vil Pastor Ulf aldri gjenoppstå.
Siden Pastor Ulf har begått selvmord så lurer du kanskje litt på hvem som skriver dette, og det skal jeg fortelle deg. Jeg er den personen som fant Pastor Ulf på hans bad som fløt over med blod. I den ene hånden hadde han pinsett. I den andre hånden lå et brev det et brev med passord til bloggen hans, samt en klar instruks om å publisere det som sto i det nevnte brevet. Mitt navn er Kristoffer Robinsen, og jeg er altergutt. Nå følger brevet som lå i Pastor Ulfs hånd:
Pastor Ulf til himmelen!
Kjære Kristoffer. Beklager at du måtte finne meg slik, siden det er du som skal vaske badet til helga. Jeg har bestemt meg for å ta en tur til himmelen og når jeg kommer tilbake fra min skaper er uvisst. Når tiden er inne vil jeg returnere.
Du har vært en utmerket altergutt. Ung, motivert og diskré, akkurat slik jeg foretrekker det. Frem til du kom min vei holdt jeg på å drukne i klager og etterforskninger. Takk skal du ha!
Jeg vil at du skal publisere dette brevet til mine millioner av tilhengere som daglig leser min blogg. Gå på blogger.com og logg på med brukernavnet ”sexfreak_666@hotmail.com” og passordet mitt: analdestruction. Etter brevet kan du skrive min biografi, slik at min trofaste tilhengerskare kan bli ekstra godt kjent med sin leder.
Kjære Tilhengere!
Jeg har nå forlatt denne verden, men ikke fortvil. Jeg vil returnere, større og mektigere enn noensinne. Jeg skal møte min skaper og når vi har hatt vår prat returnerer jeg, om det er hans vilje. Lykke til!
Pastor Ulf
Slik er det altså det ligger an. Her er Pastor Ulfs biografi:
Pastor Ulf ble født den 3.november 1940, i den jødiske gettoen i Warszawa. Tre måneder gammel ble han kidnappet av en barnløs tysk offiser som skulle hjem på perm og ville ha med noe fint til sin kone. Da soldatens kone fant ut at han var et jødebarn satte hun han ut i skogen for å dø. Imidlertid undervurderte hun guttebarnet, som raskt tilpasset seg sitt nye miljø. Han ble kjent med en rottefamilie som samlet mat og oppdro han til han hadde blitt tre år. Da ble rottefamilien omringet av en gruppe sultne ørner som fortærte de en etter en. Igjen var Pastor Ulf alene.
Han levde alene i skogen til han var tolv år. I 1952 ble han imidlertid funnet av en idealistisk barnevernsansatt som tok han med til Berlin. Der ble han plassert på et guttehjem hvor han ble forsøkt tvunget til å lære seg det tyske språket, noe den unge Pastor Ulf nektet. Han rømte nordover og gikk helt til han kom til Norge, der han ble tatt i mot med åpne armer av en familie i Hedmark, som trodde han var sønnen de mistet under krigen. Pastor Ulf ble der til han lærte det norske språket og lært seg om gud. I 1963 startet han sin første sekt, Blottsbrøder, som var preget av få medlemmer og mange stavefeil.
Etter det mislykkede forsøket begynte Pastor Ulf å studere andre sekter og i 1977 dro han på studietur til Jonestown i Guyana, der han ble værende en god stund.
I en siste samtale med sin mentor Jim Jones foreslo han at en god sektleder burde sørge for å ha cyanid og valium tilgjengelig i store kvanta, i tilfelle det skulle bli nødvendig med masseselvmord. Heldigvis hørtes Jim Jones på han.
Etter å ha jobbet som politisk rådgiver først for Kjell Magne Bondevik, deretter for Carl I. Hagen på 80-tallet, gikk Pastor Ulf tilbake til sektlivet på 90-tallet.
Han startet da sin nåværende organisasjon ”Levvainnes Or” i Stjørdal utenfor Trondheim. Sekten venter nå på at Pastor Ulf returnerer fra himmelen, og de vet alle at om han ikke er tilbake innen ett år, så vil jorden snart gå under. Om så skjer vil de selvsagt begå masseselvmord, slik enhver sekt med respekt for seg selv er villig til å gjøre. Sekten har for øyeblikket 1174 medlemmer.
Saturday, March 03, 2007
Monday, February 19, 2007
TITTEL
En god tittel er viktig når man skal skrive uansett om det er et blogginnlegg, en artikkel en roman eller en erotisk novelle. Tittelen på dette blogginnlegget for er for eksempel fryktelig dårlig. Den forteller kanskje litt om innholdet, men gir ikke noen pekere på hva man egentlig blir tilbydd.
Noe som er veldig viktig når man skriver tittelen er at man unngår for eksempel skrivefeil og ord delingsfeil. Det er også viktig å fange leseren, å skape et ønske om å lese det som står nedenfor, med andre det motsatte av det jeg gjorde ovenfor. Dette er spesielt viktig dersom det man skriver ikke illustreres med et bilde. Ta for eksempel en titt på overskriftene nedenfor og tenk etter hvilken av overskriftene nedenfor du ville ha lest dersom du kunne valgt:
PROBLEMER I DYREHAGE
DYRISKE ATFERDSPROBLEMER
KÅT BJØRN VOLDTOK SJIRAFF
Si hva du vil, du ville selvsagt lest den siste saken, selv om du allerede vet hva den handler om i det du leser overskriften. Sier du noe annet så tror jeg ikke på deg.
Om en sak illustreres med et bilde så vil det selvsagt være viktig for leserens interesse. Samtidlig vil tittelen spille en stor rolle for om man gidder å lese artikkelen. Se litt på bildet nedenfor: 
Så kan du tenke deg at det skal skrives en nyhetssak der dette bilde skal illustrere saken. Her er to alternativer:
STOR OG FARLIG PUS PÅ NORSK SIRKUS
Noe som er veldig viktig når man skriver tittelen er at man unngår for eksempel skrivefeil og ord delingsfeil. Det er også viktig å fange leseren, å skape et ønske om å lese det som står nedenfor, med andre det motsatte av det jeg gjorde ovenfor. Dette er spesielt viktig dersom det man skriver ikke illustreres med et bilde. Ta for eksempel en titt på overskriftene nedenfor og tenk etter hvilken av overskriftene nedenfor du ville ha lest dersom du kunne valgt:
PROBLEMER I DYREHAGE
DYRISKE ATFERDSPROBLEMER
KÅT BJØRN VOLDTOK SJIRAFF
Si hva du vil, du ville selvsagt lest den siste saken, selv om du allerede vet hva den handler om i det du leser overskriften. Sier du noe annet så tror jeg ikke på deg.
Om en sak illustreres med et bilde så vil det selvsagt være viktig for leserens interesse. Samtidlig vil tittelen spille en stor rolle for om man gidder å lese artikkelen. Se litt på bildet nedenfor:
Så kan du tenke deg at det skal skrives en nyhetssak der dette bilde skal illustrere saken. Her er to alternativer:
STOR OG FARLIG PUS PÅ NORSK SIRKUS
eller...
DRAPSMASKIN PÅ NORSK SIRKUS: HAR SPIST TO DYREPASSERE
Igjen ville du selvsagt valgt det siste alternativet. Det er ikke noe sensasjonelt med kosepusen ovenfor, men om den har spist et par mennesker da blir det interessant. Dessuten vil du finne ut om det er noen av de som er avbildet som ble spist.
(PS! Ingen dyr eller mennesker ble skadet når dette blogginnlegget ble skrevet.)
(PS! Ingen dyr eller mennesker ble skadet når dette blogginnlegget ble skrevet.)
Tuesday, February 13, 2007
Arvid Karlsen presenterer: Julebrevet, del 2
4
Arvid satt i bilen sin med kursen staket ut mot Trøndelag. Han var sånn noenlunde edru og satt på stereoen og spilte på full guffe. Ved siden av han lå en flaske whisky. Radioen funket ikke og den eneste plata han hadde i bilen var Joni Mitchells ’Blue’. Arvid sang med:
”I am on a lonely road and I am travelling
Travelling, travelling, travelling
Looking for something, what can it be.
Oh I hate you some, I hate you some
I love you some.”
Det var den eneste plata som hadde ligget i Arvids bil de siste tre årene. Det var ikke et spor Arvid ikke hadde lært seg utenat, noe som for så vidt var ganske merkelig siden han egentlig ikke likte Joni Mitchell i det hele tatt.
Arvid lot tankene flyte fritt og de gled snart over på hans opplevelser med Agatha Kvilhaug. Han tenkte på den gangen de to ble pælmet av bussen. Arvid ut i snøen med buksa på knærne mens Agatha fulgte bak han mens hun diskré tørket seg rundt munnen. De hadde bare lagt seg i snøen mens de lagde snøengler og lo seg skakke.
Arvid følte seg tørst og gløttet ned på sin kompis Johnnie Walker. Han tok tak i flasken og med kun én hånd åpnet han den som bare en durkdreven alkoholiker kan gjøre. Han tok seg en real støyt i full visshet om at det var langt igjen til Trondheim.
Arvid slo av Joni Mitchell og tenkte mer på Agatha. Tok seg en real støyt til. Og enda en. På en liten time var flaska nesten tom og Arvids kjøring ikke lenger på grensen til det uforsvarlige: den var så uforsvarlig som den kunne bli.
Han hadde kommet seg til Alvdal da det skjedde. I en skarp sving mistet den drita fulle Arvid Karlsen kontrollen på bilen og braste rett inn i fjellveggen.
5
Arvids bedritne liv passerte foran han i revy. Det som gikk igjen var: sex med stygge damer, ting som skjedde i fylla, gonoré og oppkast.
Et kraftig lys kom mot han og han følte at han ble dratt mot himmelen. Han steg og steg, langt der nede så han vraket av bilen han hadde sittet i. Han så opp mot lyset igjen. Han følte en vanvittig klarhet. Han så alle svarene i saken han hadde tenkt å undersøke:
Det visste seg at Agatha Kvilhaug var så lykkelig som hun gav uttrykk for, men ikke fordi hun burde vært det. Det var fordi hun var så dum at hun ikke skjønte bedre.
Hennes suksessfulle ektemann/forretningsmann var sprit- og tobakksmugler men det hadde hun aldri skjønt. Rawlers AS var bare et idiotisk skalkeskjul og myndigheten gjorde seg klar til aksjon i det Arvid steg til værs. Turen til Karibia vant han i et lotteri og den eneste grunnen til at han gikk med på å bli med til Romania var for å ha sex med gutteprostituerte, noe som for øvrig kom til å stå i siktelsen sammen med smuglingsanklagene.
Hennes sytten år gamle datter fikk toppkarakterer fordi hun pulte læreren sin, mens femten år gamle Franck tjente ekstra ukepenger ved å gi seg ut som den trengende afrikanske skolegutten Rex Rodney. Pliktoppfyllende postet han brevet for sin mor hver uke, trodde hun. Rex Rodney hadde aldri eksistert, naturlig nok, det hørtes jo heller ikke ut som et afrikansk navn. Hørtes mer ut som noe man kunne kalt en hest. De 50.000 han fikk i konfirmasjonsgave var hvitvaskede smuglerpenger og han hadde investert hver krone i hasj som han var på god vei til å røyke opp.
Dessuten hadde fem år gamle Einar fremdeles behov for pottetrening og bilturen nedover i Europa hadde gått til Strømstad.
Arvid steg videre opp mot lyset, foran han var en stor port og foran den sto en stor skikkelse.
-Hvem er du? spurte Arvid.
-Det er ikke så viktig. Hvem er du? Det er spørsmålet.
-Arvid. Arvid Karlsen.
Mannen så på en lang liste.
-Arvid Karlsen sier du?
-Ja.
-Da har det skjedd en feil.
Akkurat i det mannen sa det forsvant lyset og Arvid kunne se bilen nede på bakken nærme seg i stor fart men istedenfor å lande på bilen så Arvid at bakken åpnet seg og sugde han ned i jordens flammende indre.
Han landet med et brak og så seg rundt i det flammende landskapet. Han så en rekke fjes han dro kjensel på: Jan Werner Danielsen, Henry Rinnan, Siv Jensen og Harald Rønneberg.
En stor rød skikkelse steg frem og snakket til han:
-Arvid Karlsen?
Arvid så nervøst på skikkelsen.
-Ja.
-Velkommen til helvete, avdeling Norge. Her skal du brenne for evig og alltid.
Deretter løftet han den gigantiske armen sin og en pisk dekt av flammer sveipet gjennom luften og treff Arvids rygg. Arvid brølte:
-Auuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu.
Han våknet mens svetten rant av han. Klokken var tolv, han skulle vært på jobben for fire timer siden. Fyllesyken hang tungt. Han reiste seg og tok en kjapp dusj før han skyndte seg ut døra. På vei ut åpnet han postkassen sin og plukket med seg dagens post. Den bestod av ett eneste brev: Agatha Kvilhaugs årlige julebrev.
Arvid satt i bilen sin med kursen staket ut mot Trøndelag. Han var sånn noenlunde edru og satt på stereoen og spilte på full guffe. Ved siden av han lå en flaske whisky. Radioen funket ikke og den eneste plata han hadde i bilen var Joni Mitchells ’Blue’. Arvid sang med:
”I am on a lonely road and I am travelling
Travelling, travelling, travelling
Looking for something, what can it be.
Oh I hate you some, I hate you some
I love you some.”
Det var den eneste plata som hadde ligget i Arvids bil de siste tre årene. Det var ikke et spor Arvid ikke hadde lært seg utenat, noe som for så vidt var ganske merkelig siden han egentlig ikke likte Joni Mitchell i det hele tatt.
Arvid lot tankene flyte fritt og de gled snart over på hans opplevelser med Agatha Kvilhaug. Han tenkte på den gangen de to ble pælmet av bussen. Arvid ut i snøen med buksa på knærne mens Agatha fulgte bak han mens hun diskré tørket seg rundt munnen. De hadde bare lagt seg i snøen mens de lagde snøengler og lo seg skakke.
Arvid følte seg tørst og gløttet ned på sin kompis Johnnie Walker. Han tok tak i flasken og med kun én hånd åpnet han den som bare en durkdreven alkoholiker kan gjøre. Han tok seg en real støyt i full visshet om at det var langt igjen til Trondheim.
Arvid slo av Joni Mitchell og tenkte mer på Agatha. Tok seg en real støyt til. Og enda en. På en liten time var flaska nesten tom og Arvids kjøring ikke lenger på grensen til det uforsvarlige: den var så uforsvarlig som den kunne bli.
Han hadde kommet seg til Alvdal da det skjedde. I en skarp sving mistet den drita fulle Arvid Karlsen kontrollen på bilen og braste rett inn i fjellveggen.
5
Arvids bedritne liv passerte foran han i revy. Det som gikk igjen var: sex med stygge damer, ting som skjedde i fylla, gonoré og oppkast.
Et kraftig lys kom mot han og han følte at han ble dratt mot himmelen. Han steg og steg, langt der nede så han vraket av bilen han hadde sittet i. Han så opp mot lyset igjen. Han følte en vanvittig klarhet. Han så alle svarene i saken han hadde tenkt å undersøke:
Det visste seg at Agatha Kvilhaug var så lykkelig som hun gav uttrykk for, men ikke fordi hun burde vært det. Det var fordi hun var så dum at hun ikke skjønte bedre.
Hennes suksessfulle ektemann/forretningsmann var sprit- og tobakksmugler men det hadde hun aldri skjønt. Rawlers AS var bare et idiotisk skalkeskjul og myndigheten gjorde seg klar til aksjon i det Arvid steg til værs. Turen til Karibia vant han i et lotteri og den eneste grunnen til at han gikk med på å bli med til Romania var for å ha sex med gutteprostituerte, noe som for øvrig kom til å stå i siktelsen sammen med smuglingsanklagene.
Hennes sytten år gamle datter fikk toppkarakterer fordi hun pulte læreren sin, mens femten år gamle Franck tjente ekstra ukepenger ved å gi seg ut som den trengende afrikanske skolegutten Rex Rodney. Pliktoppfyllende postet han brevet for sin mor hver uke, trodde hun. Rex Rodney hadde aldri eksistert, naturlig nok, det hørtes jo heller ikke ut som et afrikansk navn. Hørtes mer ut som noe man kunne kalt en hest. De 50.000 han fikk i konfirmasjonsgave var hvitvaskede smuglerpenger og han hadde investert hver krone i hasj som han var på god vei til å røyke opp.
Dessuten hadde fem år gamle Einar fremdeles behov for pottetrening og bilturen nedover i Europa hadde gått til Strømstad.
Arvid steg videre opp mot lyset, foran han var en stor port og foran den sto en stor skikkelse.
-Hvem er du? spurte Arvid.
-Det er ikke så viktig. Hvem er du? Det er spørsmålet.
-Arvid. Arvid Karlsen.
Mannen så på en lang liste.
-Arvid Karlsen sier du?
-Ja.
-Da har det skjedd en feil.
Akkurat i det mannen sa det forsvant lyset og Arvid kunne se bilen nede på bakken nærme seg i stor fart men istedenfor å lande på bilen så Arvid at bakken åpnet seg og sugde han ned i jordens flammende indre.
Han landet med et brak og så seg rundt i det flammende landskapet. Han så en rekke fjes han dro kjensel på: Jan Werner Danielsen, Henry Rinnan, Siv Jensen og Harald Rønneberg.
En stor rød skikkelse steg frem og snakket til han:
-Arvid Karlsen?
Arvid så nervøst på skikkelsen.
-Ja.
-Velkommen til helvete, avdeling Norge. Her skal du brenne for evig og alltid.
Deretter løftet han den gigantiske armen sin og en pisk dekt av flammer sveipet gjennom luften og treff Arvids rygg. Arvid brølte:
-Auuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu.
Han våknet mens svetten rant av han. Klokken var tolv, han skulle vært på jobben for fire timer siden. Fyllesyken hang tungt. Han reiste seg og tok en kjapp dusj før han skyndte seg ut døra. På vei ut åpnet han postkassen sin og plukket med seg dagens post. Den bestod av ett eneste brev: Agatha Kvilhaugs årlige julebrev.
Thursday, February 08, 2007
Servicetrøbbel
Service. Der har du faen meg et sterkt misbrukt og vanvittig oppskrytt ord. En kompis av meg har i det jeg skriver dette ventet i over en måned på å få igjen sin laptop som er på reparasjon, eller service, eller hva faen du vil kalle det.
Service er jo så mye: kassadamen på Rema yter service, det samme gjør mekanikeren din, eller psykologen din om du bruker en. Legen også. Om du vasker bæsj fra gamle rumper på gamlehjemmet så yter du service.
Det er så mange serviceyrker i samfunnet vårt at det sikkert finnes en god del mennesker som ikke aner at de faktisk jobber i et serviceyrke (men årsaken til det er mest sannsynlig at de er dumme).
Men tilbake til den laptopen som var på reparasjon, den de brukte ti dager på å få sendt til Oslo. Om jeg var kompisen min ville jeg ventet å få den igjen etter to-tre uker, det gjorde sikkert han også. Slik ville jeg reagert om dersom det var jeg som ventet på min laptop (og Norge var et lovløst land der jeg ikke ble straffet for mine handlinger, samt at verden generelt var en litt mer bisarr plass en den er):
Det har gått ti dager og jeg ringer kundetelefonen for å høre hvordan det går. En mann som skarrer på r-ene svarer meg. ’Jævla bergenser’ tenker jeg før jeg snakker:
-Heisann! Det er Pastor Ulf som ringer. Jeg har min laptop på reparasjon hos dere og jeg lurte på hvordan det lå an med den?
-Et øyeblikk så skal jeg slå opp på dataen her. Skal vi se. Der står det ja, den kom frem til Oslo i dag, blir vel reparert når som helst.
-Oslo i dag? Det er jo ti dager siden jeg leverte den inn. Jeg fikk ikke en gang en låne-pc fordi den sulliken i butikken sa de ikke hadde noen, og at dette uansett ville gå så fort.
-Beklager det, men nå er den i alle fall i Oslo. Den blir nok reparert snarlig.
-Kan du sørge for at den blir prioritert?
-Selvsagt.
-Takk skal du ha. Kan dere gi beskjed når reparasjonen er ferdig?
-Ja, kan sørge for at du får en sms.
-Glitrende. Da satser jeg på at det går fort. Ha en trivlig dag.
-I like måte.
Fem dager senere:
Femten dager har gått. Jeg er frustrert. Ingen sms, ikke et ord. Det ryker av pannen min når jeg ringer.
-Heisann! Det er Pastor Ulf som ringer. Jeg har min laptop på reparasjon hos dere og jeg lurte på hvordan det lå an med den?
-Et øyeblikk, så skal jeg slå opp på dataen.
-Du trenger ikke det, den er i Oslo. Jeg vil at du skal snakke med verkstedet for å høre hvordan det ligger an med reparasjonen.
-Et øyeblikk, sier stemmen i telefonen. Det er en dame denne gangen. ’Jævla bergenser’ tenker jeg. Hun ringer tydeligvis verkstedet og jeg er satt på hold. Robbie Williams synger ”Let me entertain you”. Han oppnår ikke det han prøver på. Damen kommer tilbake i den andre enden:
-Den er prioritert og blir nok reparert snart.
-Den beskjeden fikk jeg for fem dager siden, det er ikke godt nok.
-Jeg skal si at det haster.
-Det bør du. Jeg MÅ ha pc’n min snart!
-Jeg skal si fra.
-Bra.
Klikk.
Treukers-jubileum:
-Heisann! Det er Pastor Ulf som ringer. Jeg har en laptop hos dere som bør være ferdig reparert.
-Et øyeblikk så skal jeg sjekke.
Blir satt på hold. Stevie Wonder synger ”I just called to say i love you”. Spontat skriver jeg teksten til den fremtidige slageren ”I just dropped by to kill you” på notatblokken som ligger foran meg. Mannen kommer tilbake i telefonen. ’Jævla østlending’ tenker jeg.
-De har akkurat fått inn dele de trengte, den blir nok reparert om et par dager.
-Hæ?
-De har akkurat…
-Hold kjeft, jeg hørte hva du sa. Jeg har fått lignende beskjeder to ganger de siste par ukene. Hva driver de med på det verkstedet der? Fingrer seg i rævva mens de ler av kundene hvis pc’er de ikke gidder å reparere?
-Ærlig talt. Den skal være ferdig snart.
-Det bør den være, før jeg blir nødt til å kveste noen.
-Er det en trussel?
-Ikke enda.
Dag 27:
En mann svarer når jeg ringer, jeg er temmelig sikker på at det er den bergenseren jeg pratet med når jeg ringte etter ti dager.
-Jævla bergenser.
-Unnskyld?
-Du hørte meg. Er laptopen min reparert? Pastor Ulf.
-Beklager, den er prioritert. Vil nok bli reparert når som helst.
-Hva er adressen til verkstedet?
Mannen i telefonen gir meg adressen. Jeg takker han og legger på.
Dag 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33 og 34 ringer jeg hver eneste dag.
Hver gang får jeg det samme svaret:
-Beklager. Den er prioritert og vil bli reparert snarest.
Inni meg koker det.
Dag 35, den dagen jeg fikk nok:
Etter den vanlige skuffelsen på telefonen ser jeg ned på notatblokken min. Adressen til verkstedet lyser mot meg. En plan tar form i hodet mitt. Jeg drar på internettkafé og på nettet finner jeg en side som forteller meg hvordan jeg enkelt kan lage en brevbombe.
Dag 36:
Jeg har lagd brevbomben og sender den i posten tidlig om morgenen. Jeg er fornøyd med meg selv. Fornøyd med at jeg ikke lar de kødde med meg. Fornøyd med at herpesårene på leppa har gått vekk. Livet smiler.
Jeg går hjem, tar en dusj og legger meg på sofaen. Når jeg våkner slår jeg på tv’n og ser en episode av 7th Heaven som jeg har sett før. Så ringer det på døra. Jeg blir nervøs. Jeg venter ikke gjester. Har noen funnet at jeg har postet en brevbombe? Den skulle ikke nå frem før dagen etter. Jeg ser ut gjennom kikkehullet i døra mi. Jeg ser en mann med bart, han ser kjent ut. Jeg åpner den forsiktig. Et kamera lyser mot meg og en mikrofon kommer opp i ansiktet mitt.
-Hva er dette for noe? sier jeg.
-Gratulerer, sier mannen med bart.
-Gratulerer med hva?
Jeg er gretten i stemmen.
-Jeg kommer fra det nye tv-showet ’Servicelureri’ på TV3, der intetanende mennesker blir utsatt for dårlig service i over en måned, kun for å teste tålmodigheten deres. Gratulerer, du har bestått. Du har vunnet en splitter ny supermoderne PC, samt en splitter ny Toyota Yaris med TV3-reklame på sidedøren.
Jeg måper. Plutselig går det opp for meg at mannen med mikrofonen er Hallvard Flatland. Jeg smiler.
-Har jeg virkelig vunnet?
Hallvard Flatland smiler og nikker. Jeg hopper rundt og jubler.
-Fy faen. Tusen takk. Dette er helt utrolig. Det er verdt ventetiden.
Hallvard gir meg en god klem, men akkurat i det barten hans uvørent berører kinnet mitt kommer jeg på det grufulle: Jeg har sendt en brevbombe. Hva kan jeg gjøre? Svaret er enkelt:
Ingenting. Jeg bare satser på at de ikke klarer å finne ut at det var meg.
Dag 37:
På vei til universitetet i min splitter nye Toyota Yaris hører jeg på radioens nyhetssending. De kan fortelle at et Oslobasert serviceverksted for datamaskiner har mottatt en brevbombe og at tre personer er skadd.
Over hele Norge smiler mennesker som har hatt datamaskinen sin på service.
Langsiktig effekt:
Andre serviceytere skjønner viktigheten av å ute service på best mulig måte og Norge blir et langt mer effektivt land. Legestanden rapporterer om en drastisk nedgang i tilfeller av stress og depresjon. Sykefraværet har aldri vært lavere. Utlendinger spør seg selv om hele Norge er på lykkepillen; sist de var her smilte ingen – nå smiler alle.
Var dette overdrevet? Nei, selvsagt ikke. Jeg må likevel understreke viktigheten av at dette ikke er en oppfordring til bombing at servicekontorer etc. Å bombe noen er streng forbudt, bare så du vet det.
Opplever du dårlig service, så ikke finn deg i det. Si ifra. Kanskje lærer den som yter dårlig service, kanskje oppdager sjefen til vedkommende at han eller hun er udugelig og gir det sparken. Uansett: Ikke finn deg i det.
(Og ikke bomb noen, jeg kan ikke få understreket det nok.)
Service er jo så mye: kassadamen på Rema yter service, det samme gjør mekanikeren din, eller psykologen din om du bruker en. Legen også. Om du vasker bæsj fra gamle rumper på gamlehjemmet så yter du service.
Det er så mange serviceyrker i samfunnet vårt at det sikkert finnes en god del mennesker som ikke aner at de faktisk jobber i et serviceyrke (men årsaken til det er mest sannsynlig at de er dumme).
Men tilbake til den laptopen som var på reparasjon, den de brukte ti dager på å få sendt til Oslo. Om jeg var kompisen min ville jeg ventet å få den igjen etter to-tre uker, det gjorde sikkert han også. Slik ville jeg reagert om dersom det var jeg som ventet på min laptop (og Norge var et lovløst land der jeg ikke ble straffet for mine handlinger, samt at verden generelt var en litt mer bisarr plass en den er):
Det har gått ti dager og jeg ringer kundetelefonen for å høre hvordan det går. En mann som skarrer på r-ene svarer meg. ’Jævla bergenser’ tenker jeg før jeg snakker:
-Heisann! Det er Pastor Ulf som ringer. Jeg har min laptop på reparasjon hos dere og jeg lurte på hvordan det lå an med den?
-Et øyeblikk så skal jeg slå opp på dataen her. Skal vi se. Der står det ja, den kom frem til Oslo i dag, blir vel reparert når som helst.
-Oslo i dag? Det er jo ti dager siden jeg leverte den inn. Jeg fikk ikke en gang en låne-pc fordi den sulliken i butikken sa de ikke hadde noen, og at dette uansett ville gå så fort.
-Beklager det, men nå er den i alle fall i Oslo. Den blir nok reparert snarlig.
-Kan du sørge for at den blir prioritert?
-Selvsagt.
-Takk skal du ha. Kan dere gi beskjed når reparasjonen er ferdig?
-Ja, kan sørge for at du får en sms.
-Glitrende. Da satser jeg på at det går fort. Ha en trivlig dag.
-I like måte.
Fem dager senere:
Femten dager har gått. Jeg er frustrert. Ingen sms, ikke et ord. Det ryker av pannen min når jeg ringer.
-Heisann! Det er Pastor Ulf som ringer. Jeg har min laptop på reparasjon hos dere og jeg lurte på hvordan det lå an med den?
-Et øyeblikk, så skal jeg slå opp på dataen.
-Du trenger ikke det, den er i Oslo. Jeg vil at du skal snakke med verkstedet for å høre hvordan det ligger an med reparasjonen.
-Et øyeblikk, sier stemmen i telefonen. Det er en dame denne gangen. ’Jævla bergenser’ tenker jeg. Hun ringer tydeligvis verkstedet og jeg er satt på hold. Robbie Williams synger ”Let me entertain you”. Han oppnår ikke det han prøver på. Damen kommer tilbake i den andre enden:
-Den er prioritert og blir nok reparert snart.
-Den beskjeden fikk jeg for fem dager siden, det er ikke godt nok.
-Jeg skal si at det haster.
-Det bør du. Jeg MÅ ha pc’n min snart!
-Jeg skal si fra.
-Bra.
Klikk.
Treukers-jubileum:
-Heisann! Det er Pastor Ulf som ringer. Jeg har en laptop hos dere som bør være ferdig reparert.
-Et øyeblikk så skal jeg sjekke.
Blir satt på hold. Stevie Wonder synger ”I just called to say i love you”. Spontat skriver jeg teksten til den fremtidige slageren ”I just dropped by to kill you” på notatblokken som ligger foran meg. Mannen kommer tilbake i telefonen. ’Jævla østlending’ tenker jeg.
-De har akkurat fått inn dele de trengte, den blir nok reparert om et par dager.
-Hæ?
-De har akkurat…
-Hold kjeft, jeg hørte hva du sa. Jeg har fått lignende beskjeder to ganger de siste par ukene. Hva driver de med på det verkstedet der? Fingrer seg i rævva mens de ler av kundene hvis pc’er de ikke gidder å reparere?
-Ærlig talt. Den skal være ferdig snart.
-Det bør den være, før jeg blir nødt til å kveste noen.
-Er det en trussel?
-Ikke enda.
Dag 27:
En mann svarer når jeg ringer, jeg er temmelig sikker på at det er den bergenseren jeg pratet med når jeg ringte etter ti dager.
-Jævla bergenser.
-Unnskyld?
-Du hørte meg. Er laptopen min reparert? Pastor Ulf.
-Beklager, den er prioritert. Vil nok bli reparert når som helst.
-Hva er adressen til verkstedet?
Mannen i telefonen gir meg adressen. Jeg takker han og legger på.
Dag 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33 og 34 ringer jeg hver eneste dag.
Hver gang får jeg det samme svaret:
-Beklager. Den er prioritert og vil bli reparert snarest.
Inni meg koker det.
Dag 35, den dagen jeg fikk nok:
Etter den vanlige skuffelsen på telefonen ser jeg ned på notatblokken min. Adressen til verkstedet lyser mot meg. En plan tar form i hodet mitt. Jeg drar på internettkafé og på nettet finner jeg en side som forteller meg hvordan jeg enkelt kan lage en brevbombe.
Dag 36:
Jeg har lagd brevbomben og sender den i posten tidlig om morgenen. Jeg er fornøyd med meg selv. Fornøyd med at jeg ikke lar de kødde med meg. Fornøyd med at herpesårene på leppa har gått vekk. Livet smiler.
Jeg går hjem, tar en dusj og legger meg på sofaen. Når jeg våkner slår jeg på tv’n og ser en episode av 7th Heaven som jeg har sett før. Så ringer det på døra. Jeg blir nervøs. Jeg venter ikke gjester. Har noen funnet at jeg har postet en brevbombe? Den skulle ikke nå frem før dagen etter. Jeg ser ut gjennom kikkehullet i døra mi. Jeg ser en mann med bart, han ser kjent ut. Jeg åpner den forsiktig. Et kamera lyser mot meg og en mikrofon kommer opp i ansiktet mitt.
-Hva er dette for noe? sier jeg.
-Gratulerer, sier mannen med bart.
-Gratulerer med hva?
Jeg er gretten i stemmen.
-Jeg kommer fra det nye tv-showet ’Servicelureri’ på TV3, der intetanende mennesker blir utsatt for dårlig service i over en måned, kun for å teste tålmodigheten deres. Gratulerer, du har bestått. Du har vunnet en splitter ny supermoderne PC, samt en splitter ny Toyota Yaris med TV3-reklame på sidedøren.
Jeg måper. Plutselig går det opp for meg at mannen med mikrofonen er Hallvard Flatland. Jeg smiler.
-Har jeg virkelig vunnet?
Hallvard Flatland smiler og nikker. Jeg hopper rundt og jubler.
-Fy faen. Tusen takk. Dette er helt utrolig. Det er verdt ventetiden.
Hallvard gir meg en god klem, men akkurat i det barten hans uvørent berører kinnet mitt kommer jeg på det grufulle: Jeg har sendt en brevbombe. Hva kan jeg gjøre? Svaret er enkelt:
Ingenting. Jeg bare satser på at de ikke klarer å finne ut at det var meg.
Dag 37:
På vei til universitetet i min splitter nye Toyota Yaris hører jeg på radioens nyhetssending. De kan fortelle at et Oslobasert serviceverksted for datamaskiner har mottatt en brevbombe og at tre personer er skadd.
Over hele Norge smiler mennesker som har hatt datamaskinen sin på service.
Langsiktig effekt:
Andre serviceytere skjønner viktigheten av å ute service på best mulig måte og Norge blir et langt mer effektivt land. Legestanden rapporterer om en drastisk nedgang i tilfeller av stress og depresjon. Sykefraværet har aldri vært lavere. Utlendinger spør seg selv om hele Norge er på lykkepillen; sist de var her smilte ingen – nå smiler alle.
Var dette overdrevet? Nei, selvsagt ikke. Jeg må likevel understreke viktigheten av at dette ikke er en oppfordring til bombing at servicekontorer etc. Å bombe noen er streng forbudt, bare så du vet det.
Opplever du dårlig service, så ikke finn deg i det. Si ifra. Kanskje lærer den som yter dårlig service, kanskje oppdager sjefen til vedkommende at han eller hun er udugelig og gir det sparken. Uansett: Ikke finn deg i det.
(Og ikke bomb noen, jeg kan ikke få understreket det nok.)
Wednesday, February 07, 2007
Arvid Karlsen presenterer: Julebrevet, del 1
Arvid Karlsen er tilbake og denne gangen er han forbannet på et julebrev. Hvorfor er han det? Hva kommer han til å gjøre med det? Kommer det til å ligge igjen mange lik i hans vei? Hvor full kommer Arvid til å bli?
Stay tuned and you'll see!
1.
De siste fjorten åra hadde Arvid alltid grudd seg til jula, eller mer presist: Han grudde seg til å åpne postkassa si ca. fjorten dager før julaften. Årsaken var enkel. For femten år siden hadde Arvid for første gang mottatt Agatha Kvilhaugs årlige julebrev. Det verste Arvid visste var å lese dette brevet, men han var plent nødt for hun ringte alltid et par dager etter at han mottok det slik at de kunne diskutere innholdet.
Agatha Kvilhaug var en gammel venninne av Arvid, ei som for mange år siden rett og slett hadde vært en liten svirevenninne. De to ble alltid like fulle, og husket som regel akkurat like lite dagen etterpå. Dessuten ble de alltid grisekåte i fylla begge to, så de hadde mange fine minner både fra soverommet, parken og toalettene på diverse utesteder. Arvid hadde alltid trodd at de to kom til å ende opp sammen. Så feil kunne man ta.
Plutselig en dag hadde Agatha blitt edru og hun så seg aldri tilbake. Et lite år etterpå var hun gift og gravid, og hun flyttet til Klæbu i Trøndelag med mannen sin som jobbet i Trondheim. Suksessfull var han også. Arvid hadde ikke hørt fra henne på mange år da julebrevene plutselig begynte å dukke opp og hun begynte å ringe. Arvid ble mer irritert for hvert eneste år. Brevene var bare en eneste lang oppsummering av hvor fantastisk Agatha og familien hennes sitt liv var. Aldri noe negativt. Glede, glede, glede, glede. Arvid følte seg relativt sikker på at det var plent umulig å være så lykkelig som de årlige julebrevene tilsa at de var. Nå hadde det kommet et nytt brev.
2.
Kjære Arvid!
Så har nok et år passert i vår fantastiske livsreise her i Trøndelag. Jeg føler at jeg gjentar meg selv litt her, men nok en gang har vi vært gjennom det lykkeligste året i våre liv. En evig opptur som aldri tar slutt, en livssyklus så positiv at vi snart berører stjernene på det vakre himmellegemet over våre lysende hoder.
Livet som husmor byr på stadig nye utfordringer. Jeg har selvsagt sett på dette populære showet ’Desperate Housewives’ og da må jeg le. Jeg er glad fjernsynet ikke kan sammenlignes med det virkelige livet. Her finnes ikke slike problemer, det er alltid en masse å sette fingrene i når jeg ikke driver med veldedig arbeid. Dette året har jeg viet til rumenske gatebarn, i tillegg til at jeg har brevvekslet en hel masse med mitt afrikanske fjernadoptivbarn Rex Rodney som jeg også betaler skolegangen for. Hans engelsk blir stadig bedre og bedre, og han har til og med lært seg noen norske strofer. Det føles vidunderlig å vite at man har reddet et menneske, at man er den som gir det stakkars sorte barnet et helt nytt liv. Men selv om det føles godt for meg så føles det nok enda bedre for han, stakkar. Tenk deg hvordan en dame i Norge plutselig kan snu livet til noen opp ned og gjøre de lykkelige!
Hroar gjør stor suksess på jobben og er forfremmet igjen. Han er nå viseadministrerende direktør i Rawlers AS. Han huket tak i en rekke potensielle klienter i fjor og hadde en stor del av æren for det beste året i firmaets historie. Ryktene sier at når eier og administrerende direktør Leopold Tjallby pensjonerer seg neste år så er Hroar tiltenkt jobben. Tenke seg til! Adm. Dir! Da må vi nok kjøpe oss en større båt.
Heidi er 17 år nå og går sitt andre år på allmennlinja. Hun trives veldig godt på Trondheim Katedralskole, eller Katta som ungdommen kaller det. Lillejenta har blitt en vakker ung kvinne med gode karakterer. Ambisiøs er hun også, så hun har mye til felles med sin far.
Franck har blitt 15 og ble komfirmert i vår. Heldigvis valgte også han å gjøre det i kirka, til tross for alle de liberale familiene som finnes i denne kommunen. Jeg fryktet lenge at han skulle bli påvirket til å konfirmere seg borgerlig. Takk Gud for at det er en god gutt vi har oppdratt. Han fikk over 50.000 kroner i konfirmasjonsgave, i tillegg til scooteren og en språkreise, samt en rekke småting fra de mindre velsituerte slektningene våre. Språkreisen til Torquay var nok litt av en opplevelse!
Attpåklatten vår Einar har nå blitt fem år. Han er nysgjerrig på absolutt alt og stortrives i barnehagen, der han er et naturlig midtpunkt. Det er ikke lenge til han er på skolebenken han også.
Med stor suksess i både arbeidsliv og privatliv så har vi både mental og økonomisk velstand. Dette har resultert i ferieturer med storslåtte opplevelser. Jeg og Hroar var på kjærlighetscruise i Karibia i en uke, i tillegg til en fem dagers tur til Romania der vi traff gatebarna jeg har samlet inn penger til. I tillegg har vi har hatt to flotte familieturer:
Én biltur nedover i Europa som gav oss stor glede og knyttet oss langt tettere sammen, og en sydentur som gav oss muligheten til å sole oss, slappe av og nyte familielivet. Jeg kan si det enkelt:
Solen skinner på Familien Kvilhaug!
Jeg håper du også har vært igjennom et begivenhetsrikt år Arvid, og skulle du dukke opp i Trøndelag så er du alltids velkommen hos oss.
Ha ei god jul og et godt nytt år!
Vennlig hilsen
Agatha Kvilhaug med familie.
3
Arvid la fra seg brevet. Han følte en plutselig trang til å spy. Han spydde.
Kunne livet virkelig være så rosenrødt som brevet gav uttrykk for? Han googlet Rawlers AS og fant ut at det var en tremannsbedrift uten noen reell inntekt. Han skjønte med en gang at det var noe som ikke stemte. Det som sto i Agatha Kvilhaugs julebrev måtte være en fasade. Ingen kunne være 100% lykkelige.
Arvid plukket opp telefonrøret og ringte sin sjef, Hagbart Wilhelmsen.
”Sjef. Det er meg. Arvid.”
”Du er ikke dritings?”
”Slapp av. Jeg er ikke det enda.”
”Idiot. Hva vil du?”
”Jeg vil ha de to ferieukene jeg har til gode.”
”Hva faen skal du med ferie nå? Det er snart jul. Du er jøde.”
”For det første så feirer jeg litt jul. For det andre har jeg noe jeg må undersøke før den begynner.”
”Hva?”
”Fikk et julebrev som irriterer meg. Jeg må finne ut at hun som sender det til meg ikke er så lykkelig som hun gir uttrykk for.”
”Du er faen meg en skrudd jævel.”
”Får jeg fri?”
”Ta de jævla friukene dine og ha ei helvetes fin jul din miserable faen. Og nåde deg om du tar en treuker på fylla.”
”Ta det med ro. Jeg må virkelig finne ut av dette, så jeg kan ikke drikke hver dag.”
Wilhelmsen la på. Arvid forsøkte å si farvel men det var for sent. Til tross for sin gigantiske figur var Wilhelmsen en effektiv mann.
Stay tuned and you'll see!
1.
De siste fjorten åra hadde Arvid alltid grudd seg til jula, eller mer presist: Han grudde seg til å åpne postkassa si ca. fjorten dager før julaften. Årsaken var enkel. For femten år siden hadde Arvid for første gang mottatt Agatha Kvilhaugs årlige julebrev. Det verste Arvid visste var å lese dette brevet, men han var plent nødt for hun ringte alltid et par dager etter at han mottok det slik at de kunne diskutere innholdet.
Agatha Kvilhaug var en gammel venninne av Arvid, ei som for mange år siden rett og slett hadde vært en liten svirevenninne. De to ble alltid like fulle, og husket som regel akkurat like lite dagen etterpå. Dessuten ble de alltid grisekåte i fylla begge to, så de hadde mange fine minner både fra soverommet, parken og toalettene på diverse utesteder. Arvid hadde alltid trodd at de to kom til å ende opp sammen. Så feil kunne man ta.
Plutselig en dag hadde Agatha blitt edru og hun så seg aldri tilbake. Et lite år etterpå var hun gift og gravid, og hun flyttet til Klæbu i Trøndelag med mannen sin som jobbet i Trondheim. Suksessfull var han også. Arvid hadde ikke hørt fra henne på mange år da julebrevene plutselig begynte å dukke opp og hun begynte å ringe. Arvid ble mer irritert for hvert eneste år. Brevene var bare en eneste lang oppsummering av hvor fantastisk Agatha og familien hennes sitt liv var. Aldri noe negativt. Glede, glede, glede, glede. Arvid følte seg relativt sikker på at det var plent umulig å være så lykkelig som de årlige julebrevene tilsa at de var. Nå hadde det kommet et nytt brev.
2.
Kjære Arvid!
Så har nok et år passert i vår fantastiske livsreise her i Trøndelag. Jeg føler at jeg gjentar meg selv litt her, men nok en gang har vi vært gjennom det lykkeligste året i våre liv. En evig opptur som aldri tar slutt, en livssyklus så positiv at vi snart berører stjernene på det vakre himmellegemet over våre lysende hoder.
Livet som husmor byr på stadig nye utfordringer. Jeg har selvsagt sett på dette populære showet ’Desperate Housewives’ og da må jeg le. Jeg er glad fjernsynet ikke kan sammenlignes med det virkelige livet. Her finnes ikke slike problemer, det er alltid en masse å sette fingrene i når jeg ikke driver med veldedig arbeid. Dette året har jeg viet til rumenske gatebarn, i tillegg til at jeg har brevvekslet en hel masse med mitt afrikanske fjernadoptivbarn Rex Rodney som jeg også betaler skolegangen for. Hans engelsk blir stadig bedre og bedre, og han har til og med lært seg noen norske strofer. Det føles vidunderlig å vite at man har reddet et menneske, at man er den som gir det stakkars sorte barnet et helt nytt liv. Men selv om det føles godt for meg så føles det nok enda bedre for han, stakkar. Tenk deg hvordan en dame i Norge plutselig kan snu livet til noen opp ned og gjøre de lykkelige!
Hroar gjør stor suksess på jobben og er forfremmet igjen. Han er nå viseadministrerende direktør i Rawlers AS. Han huket tak i en rekke potensielle klienter i fjor og hadde en stor del av æren for det beste året i firmaets historie. Ryktene sier at når eier og administrerende direktør Leopold Tjallby pensjonerer seg neste år så er Hroar tiltenkt jobben. Tenke seg til! Adm. Dir! Da må vi nok kjøpe oss en større båt.
Heidi er 17 år nå og går sitt andre år på allmennlinja. Hun trives veldig godt på Trondheim Katedralskole, eller Katta som ungdommen kaller det. Lillejenta har blitt en vakker ung kvinne med gode karakterer. Ambisiøs er hun også, så hun har mye til felles med sin far.
Franck har blitt 15 og ble komfirmert i vår. Heldigvis valgte også han å gjøre det i kirka, til tross for alle de liberale familiene som finnes i denne kommunen. Jeg fryktet lenge at han skulle bli påvirket til å konfirmere seg borgerlig. Takk Gud for at det er en god gutt vi har oppdratt. Han fikk over 50.000 kroner i konfirmasjonsgave, i tillegg til scooteren og en språkreise, samt en rekke småting fra de mindre velsituerte slektningene våre. Språkreisen til Torquay var nok litt av en opplevelse!
Attpåklatten vår Einar har nå blitt fem år. Han er nysgjerrig på absolutt alt og stortrives i barnehagen, der han er et naturlig midtpunkt. Det er ikke lenge til han er på skolebenken han også.
Med stor suksess i både arbeidsliv og privatliv så har vi både mental og økonomisk velstand. Dette har resultert i ferieturer med storslåtte opplevelser. Jeg og Hroar var på kjærlighetscruise i Karibia i en uke, i tillegg til en fem dagers tur til Romania der vi traff gatebarna jeg har samlet inn penger til. I tillegg har vi har hatt to flotte familieturer:
Én biltur nedover i Europa som gav oss stor glede og knyttet oss langt tettere sammen, og en sydentur som gav oss muligheten til å sole oss, slappe av og nyte familielivet. Jeg kan si det enkelt:
Solen skinner på Familien Kvilhaug!
Jeg håper du også har vært igjennom et begivenhetsrikt år Arvid, og skulle du dukke opp i Trøndelag så er du alltids velkommen hos oss.
Ha ei god jul og et godt nytt år!
Vennlig hilsen
Agatha Kvilhaug med familie.
3
Arvid la fra seg brevet. Han følte en plutselig trang til å spy. Han spydde.
Kunne livet virkelig være så rosenrødt som brevet gav uttrykk for? Han googlet Rawlers AS og fant ut at det var en tremannsbedrift uten noen reell inntekt. Han skjønte med en gang at det var noe som ikke stemte. Det som sto i Agatha Kvilhaugs julebrev måtte være en fasade. Ingen kunne være 100% lykkelige.
Arvid plukket opp telefonrøret og ringte sin sjef, Hagbart Wilhelmsen.
”Sjef. Det er meg. Arvid.”
”Du er ikke dritings?”
”Slapp av. Jeg er ikke det enda.”
”Idiot. Hva vil du?”
”Jeg vil ha de to ferieukene jeg har til gode.”
”Hva faen skal du med ferie nå? Det er snart jul. Du er jøde.”
”For det første så feirer jeg litt jul. For det andre har jeg noe jeg må undersøke før den begynner.”
”Hva?”
”Fikk et julebrev som irriterer meg. Jeg må finne ut at hun som sender det til meg ikke er så lykkelig som hun gir uttrykk for.”
”Du er faen meg en skrudd jævel.”
”Får jeg fri?”
”Ta de jævla friukene dine og ha ei helvetes fin jul din miserable faen. Og nåde deg om du tar en treuker på fylla.”
”Ta det med ro. Jeg må virkelig finne ut av dette, så jeg kan ikke drikke hver dag.”
Wilhelmsen la på. Arvid forsøkte å si farvel men det var for sent. Til tross for sin gigantiske figur var Wilhelmsen en effektiv mann.
Sunday, January 28, 2007
Barnetimen for de eldste: Lommemannen
In medias res
-Hva har du i lommen da? spurte Bobby. -Er det noe jeg liker?
Den fremmede mannen så ned på ti år gamle Bobby som stirret nysgjerrig på han. De unge, undrende blå øynene lyste.
-Jeg tror nok du kommer til å like det. Mannen var spent på hvordan Bobby kom til å reagere. Bobby løftet sakte hånden opp og førte den mot den fremmede mannens lomme. Han måtte finne ut hva mannen hadde til han. Sakte førte Bobby hånden ned i lommen til mannen. Han fikk en merkelig følelse. Langt der ned kjente han noe hårete, noe som bevegde på seg. Han tok rundt det han kjente i lommen. Den fremmende mannen smilte mot han. Bobby prøvde å få skikkelig tak rundt det som var i lommen, men det rørte sånn på seg at det var vanskelig. Dessuten var det vanskelig for de små fingrene hans å få skikkelig godt tak.
-Får du ikke tak i den?, spurte den fremmede mannen. –Joda, snart. Jeg skal få skikkelig tak i den. Mannen smilte til Bobby. –Jeg vet du kan klare det. Jeg kjenner det på meg.
Bobby hadde funnet den ene enden og kjente noe vått helt på tuppen. Han så på den fremmede mannen. –Hva er det våte på tuppen? spurte han. –Ikke bry deg om det du, det er ikke noe farlig. Du må bare få litt bedre tak.
Bobby merket at det rykket litt i den fremmede mannen, det virket som om han holdt på å miste balansen. Mannen stønnet lavt. –Går det bra? spurte Bobby. –Jada, det er bare astmaen min, sa mannen. Bobby slet veldig. – Jeg klarer det ikke. Mannen så oppgitt på Bobby. –Skal jeg ta den ut for deg? Bobby smilte og nikket entusiastisk. Mannen tok den ut og Bobby gjorde store øyne. Han hadde aldri sett en som var så stor før. –Får jeg ta på den? spurte Bobby. Mannen smilte. –Selvsagt skal du få ta på den. Bobby strakte hånden frem og strøk undrende på den. Han var fascinert over at den kunne bli så stor. Han klappet den lett. –Har den et navn? –Nei, du kan få gi den ett. Bobby smilte. –Da vil jeg kalle den Rod. Mannen smilte til Bobby. –Det er et passende navn. Bobby samtykket, så stilte han spørsmålet han var nødt til å stille: -Kan jeg beholde den? Mannen nikket. –Selvsagt, den er din.
Da Bobby vandret hjem den dagen visste han at livet hans aldri kom til å bli det samme. Han hadde opplevd noe helt spesielt; for første gang var han den stolte eier av sin helt egne rotte. Bobby hadde også lært noe verdifullt denne dagen: når en helt fremmed, voksen mann tilbyr en hemmelighet han har gjemt i bukselommen sin så er det fullt og helt på sin plass å ukritisk takket ja med en gang.
Moral
Moralen i denne historien kan være vanskelig å finne. Derfor skriver jeg et avsnitt kalt moral som jeg antar at du ikke gidder å lese fordi du føler deg trygg på at jeg har forklart hvorfor denne historien så absolutt er moralsk forsvarlig. Problemet er at jeg ikke forklarer det da historien dessverre ikke har noe moral. Men jeg er ganske sikker på at bare et fåtall gidder å lese moralen uansett, og de blir tvunget til å lese et langt innlegg som ikke forklarer hvorfor historien ikke har moral. Suckers. De som ikke giddet å lese moral er nok vinnerne her. Det vil si at du som har kommet helt ned hit kanskje føler deg litt snytt. Det er helt greit for meg, for i likhet med historien så har jeg ingen moral.
-Hva har du i lommen da? spurte Bobby. -Er det noe jeg liker?
Den fremmede mannen så ned på ti år gamle Bobby som stirret nysgjerrig på han. De unge, undrende blå øynene lyste.
-Jeg tror nok du kommer til å like det. Mannen var spent på hvordan Bobby kom til å reagere. Bobby løftet sakte hånden opp og førte den mot den fremmede mannens lomme. Han måtte finne ut hva mannen hadde til han. Sakte førte Bobby hånden ned i lommen til mannen. Han fikk en merkelig følelse. Langt der ned kjente han noe hårete, noe som bevegde på seg. Han tok rundt det han kjente i lommen. Den fremmende mannen smilte mot han. Bobby prøvde å få skikkelig tak rundt det som var i lommen, men det rørte sånn på seg at det var vanskelig. Dessuten var det vanskelig for de små fingrene hans å få skikkelig godt tak.
-Får du ikke tak i den?, spurte den fremmede mannen. –Joda, snart. Jeg skal få skikkelig tak i den. Mannen smilte til Bobby. –Jeg vet du kan klare det. Jeg kjenner det på meg.
Bobby hadde funnet den ene enden og kjente noe vått helt på tuppen. Han så på den fremmede mannen. –Hva er det våte på tuppen? spurte han. –Ikke bry deg om det du, det er ikke noe farlig. Du må bare få litt bedre tak.
Bobby merket at det rykket litt i den fremmede mannen, det virket som om han holdt på å miste balansen. Mannen stønnet lavt. –Går det bra? spurte Bobby. –Jada, det er bare astmaen min, sa mannen. Bobby slet veldig. – Jeg klarer det ikke. Mannen så oppgitt på Bobby. –Skal jeg ta den ut for deg? Bobby smilte og nikket entusiastisk. Mannen tok den ut og Bobby gjorde store øyne. Han hadde aldri sett en som var så stor før. –Får jeg ta på den? spurte Bobby. Mannen smilte. –Selvsagt skal du få ta på den. Bobby strakte hånden frem og strøk undrende på den. Han var fascinert over at den kunne bli så stor. Han klappet den lett. –Har den et navn? –Nei, du kan få gi den ett. Bobby smilte. –Da vil jeg kalle den Rod. Mannen smilte til Bobby. –Det er et passende navn. Bobby samtykket, så stilte han spørsmålet han var nødt til å stille: -Kan jeg beholde den? Mannen nikket. –Selvsagt, den er din.
Da Bobby vandret hjem den dagen visste han at livet hans aldri kom til å bli det samme. Han hadde opplevd noe helt spesielt; for første gang var han den stolte eier av sin helt egne rotte. Bobby hadde også lært noe verdifullt denne dagen: når en helt fremmed, voksen mann tilbyr en hemmelighet han har gjemt i bukselommen sin så er det fullt og helt på sin plass å ukritisk takket ja med en gang.
Moral
Moralen i denne historien kan være vanskelig å finne. Derfor skriver jeg et avsnitt kalt moral som jeg antar at du ikke gidder å lese fordi du føler deg trygg på at jeg har forklart hvorfor denne historien så absolutt er moralsk forsvarlig. Problemet er at jeg ikke forklarer det da historien dessverre ikke har noe moral. Men jeg er ganske sikker på at bare et fåtall gidder å lese moralen uansett, og de blir tvunget til å lese et langt innlegg som ikke forklarer hvorfor historien ikke har moral. Suckers. De som ikke giddet å lese moral er nok vinnerne her. Det vil si at du som har kommet helt ned hit kanskje føler deg litt snytt. Det er helt greit for meg, for i likhet med historien så har jeg ingen moral.
Thursday, January 25, 2007
Tuesday, January 16, 2007
Høstkrim: Kunstnersjel (26-40)
Det tok litt tid med denne høstkrimen, mye på grunn av horebukkmysteriet og litt på grunn av andre ting, som for eksempel latskap. Men nå er den femte og siste delen her. Høskrimen kan avsluttes, endelig kan det bli vinter. Jeg tar personlig ansvar for at værgudene ikke har endret årstid i påvente av høstkrimens avslutning.
Om du ikke fikk med deg begynnelsen kan du lese den først ved å trykke på lenkene nedenfor og deretter gå videre på den utsøkte og geniale avslutningen.
DEL 1 (1-5)
DEL 2 (6-11)
DEL 3 (12-17)
DEL 4 (18-25)
Og her er det du har ventet på:
26
Veum hadde kjapt koblet inn Arvid og Mina i sin egen drapssak da morderen hadde lagt igjen en lapp hvor det sto spesifikt at han var den samme som hadde drept Vegard Mynthe-Kus. Han stappet mobiltelefonen ned i lomma etter å ha mottatt ei verbal skyllebøtte fra Arvid, gikk ut døren og forlot historien.
27
Arvid var forbannet over at Veum nok en gang slapp unna en vanskelig sak, men på den andre siden visste han at han var en lagt bedre politimann så lenge han var noenlunde edru. Nå sto han med Mina Henriksen og så ned på tre personer som hadde fått strupene sine skåret over.
”Det er ikke mye kunstnerisk dette.”
Mina så samtykkende på Arvid.
”Jeg er enig jeg, men samtidlig så har jo vold og drap på mange måter blitt en kunstform i samfunnet vårt. Har du ikke sett Kill Bill?”
Arvid smilte.
”Så dermed er dette reality-voldskunst?”
”Nei. Dette er en sjuk faen som vi er nødt til å stoppe.”
De to bestemte seg for å overlate åsstedet til kriminalteknikerne og gikk ut av rommet. Mina bannet lavt da hun så det hadde kommet blodflekker på designerskoene hennes. I hotellkorridoren passerte de en utålmodig vaskedame.
28
Maurtiz Von Schmigelflicke hadde aldri følt frykt før. Nå hadde han på kort tid fått en grundig innføring. Mannen som kidnappet hadde holdt et halvtimes foredrag om hvordan han hadde drept Vegard Mynthe-Kus og hvorfor det var et viktig bidrag til kunsthistorien. Mauritz hadde en merkelig følelse av at han skulle bli det neste bidraget.
Performance-kunstneren så ned på den livredde milliardæren som lå på gulvet ved siden av han. Den berusende følelsen han fikk når han holdt skjebnen til et annet menneskes liv i sine hender hadde nok en gang plantet seg dypt inne i han. Han fjernet knebelen fra sitt offers munn.
”Er du redd?”
”Er du gal?”
”Tror du dette er det rette tidspunktet for morsomheter?”
”Det var ikke en morsomhet.”
”Er du redd for å dø?”
”Nei.”
Mauritz Von Schmigelflicke løy. Han var livredd, noe urinflekken på buksen hans så tydelig indikerte.
”Du er en dårlig løgner.”
”Kroppen min er dårlig til å lyve. Munnen min er ganske dyktig.”
”Tror du munnen din kan hjelpe deg nå?”
”Nei.”
”Så forfriskende. Et ærlig svar. Kanskje det er håp for deg allikevel.”
”Det er det. Jeg lover. Jeg kan forbedre meg, gjøre innsats. Bli et godt menneske. Jeg gjør hva du vil, gir deg hva du vil. Det du peker på skal du få.”
”Jeg vil gå inn som en av de store i kunsthistorien.”
”Jeg har kontakter.”
”Ingen av de kan gi meg den oppmerksomheten jeg vil få når jeg dreper deg i kunstens navn.”
”Jo, jeg sverger. Jeg kan få de utroligste ting til å skje.”
”Nå skuffer du meg. Løgnen er tilbake.”
Mauritz holdt kjeft. Han begynte å innse at han ikke hadde lenge igjen.
29
Arvid satt på stasjonen og gikk frustrert igjennom noe papirarbeid da han bestemte seg for å gi seg for dagen. Han heiv på seg jakka og var på vei ut i det Wilhelmsen kom mot han.
”Karlsen. Hvor har du tenkt deg?”
”Hjem. På fylla. Jeg vet ikke. Jeg trenger å få samlet tankene.”
”Du husker at du har en sak å løse?”
”Om det dukker opp flere lik så er det bare å ringe.”
Arvid forlot stasjonen og satt kursen mot et vannhull. Til hans store overraskelse satt Mina Henriksen der allerede.
”Prøver du å følge i mine fotspor eller?”
Mina så opp på han med uklare øyne.
”Hvis jeg skal være ærlig så er jeg ikke særlig tøff når livet går meg imot.”
”Ikke jeg heller. Derfor blir jeg tørst og siden jeg blir tørst da varer det ikke lenge før ryggen min får fot.”
”Jeg blir deppa for ditt og deppa for datt jeg blir deppa fordi jeg har hetta for alt.”
”Skål!”
Arvid spanderte neste runde på Mina. Han var villig til å spandere mange runder på henne.
30
Marcel Duchamps urinalfontene kunne bare gå å legge seg. Dette var kunst på et så høyt nivå at performance-kunstneren ikke helt klarte å forstå det selv. Men det var heller ikke han som var viktig, det var verket.
Mauritz Von Schmigelflicke satt naken og fastbundet i den store glasstanken. Den gale mannen hadde fylt den med vann helt opp til halsen hans og nå rigget han opp et kamera. Mauritz var livredd.
”Hva skal du gjøre med meg?”
Den normalt stødige stemmen hans skalv. Performance-kunstneren så han inn i øynene.
”Du er en del av mitt nye mesterverk. Jeg kaller det ’Den menneskelige teine’”.
Mauritz bestemte seg for ikke spørre hva det ville si, og dessuten fikk han sitt svar temmelig kjapt. Performance-kunstneren slo på kameraet og hentet noen store kasser som sto ved vanntanken. Mauritz fikk selskap i vanntanken av tjuefem krabber og femten hummer. Han skrek og ba om nåde men ingenting hjalp. Performance-kunstneren satt der bare og så at hans siste verk skapte seg selv. Han anså det allerede som en klassiker.
31
Arvid holdt armen sin rundt Mina mens de to sjanglet seg mot hans leilighet. For folk som så de var det et underlig syn; en sliten gammel fyllik med et furet og værbitt utseende med armen rundt en ung, vakker og ekstremt velproporsjonert kvinne. En eldre kvinne snudde seg mot mannen sin og sa noe nedsettende om prostituerte. Arvid og Mina latet som om de ikke hørte det, de hadde nok med hverandre.
De snublet seg inn i Arvids leilighet og før de viste ordet av det så smeltet de sammen som to elskende i en klisjéfull kioskroman for kåte husmødre. Like etter, i det øyeblikket Arvid kom, oppnådde han et øyeblikk med usedvanlig klarhet, det var som om hele verden sto stille. Det var som han kunne plukke frem og sette sammen detaljer på et nivå som gav en høyere mening.
Mina irriterte seg over at den gamle traveren som nå hadde kollapset oppå henne ikke hadde holdt et minutt en gang.
32
Performance-kunstneren nøt et utsøkt krabbemåltid mens han så på at noen helt andre krabber sakte men sikkert fortærte Mauritz Von Schmigelflicke. Han lurte på hvordan krabbene og hummeren i vanntanken ville smake.
33
Mina så snurt bort på Arvid.
”Seriøst Arvid. Jeg gir deg et sympatiknull og du bruker ikke et minutt en gang.”
Arvid så vekk.
”Sorry.”
”Håper du ble kvitt litt av arbeidspresset i det minste.”
”Du aner ikke. Når jeg kom så hadde jeg et øyeblikks totalt klarhet. Jeg tror jeg vet hvordan vi skal løse denne saken!”
”Du kødder med meg?”
”Nei. Skulle tro du er magisk.”
”Det er ikke noe du sier bare for at du skal få knulle meg hver gang en sak står i stampe?”
”Nei, det er helt sant. Dessuten så er det jo lett å avsløre om jeg ikke sørger for et gjennombrudd.”
”Vi kommer uansett ikke til å gjøre dette igjen.”
”Hva om det er den eneste måten å redde verden på?”
”Da går verden under.”
”Jøss. Jeg må virkelig ha vært skuffende.”
Mina nikket og reiste seg. Arvid så henne uten klær for aller siste gang og han benyttet øyeblikket til å glo så godt han kunne, noe som var godt nok til å påkalle en ny ereksjon.
34
En kjapp titt i bevismaterialet var alt Arvid trengte.
”Der ser du.”
Arvid smilte triumferende til Mina.
”Det er det verste.”
”Jepp. Jeg visste vi hadde oversett noe. Jeg visste det. Se på lønnsslippen. Bulimijenten jobbet for Von Schmigelflicke som var en nær bekjent av Mynthe-Kus. Von Schmigelflicke er morderen jeg kan føle det på meg. Vi må i alle fall foreta et avhør.”
Wilhelmsen kom labbende mot de to tidligere elskerne.
”Nytt lik. Tror det er samme mann som står bak.”
”Mange?”
”Bare én, men dette er et høyprofiloffer.”
”Hvem?”
”Mauritz Von Schmigelflicke.”
”Det var da som faen.”
Arvid og Mina så skuffet på hverandre. Wilhelmsen skulte på begge to.
”Har dere pult?”
35
Camomilla Ørn hadde forlatt pulten sin i VGs lokaler og satt nå på Kafé Diaré med en espresso. Ved siden av henne satt en helt ukjent mann som hadde ringt inn og sagt han hadde et sensasjonelt tips til henne. Hun introduserte seg.
”Camomilla Ørn.”
Mannen så rart på henne.
”Jeg vet hvem du er. Jeg ringte deg.”
”Hvem er du da?”
”Ditt verste mareritt.”
Camomilla fikk et forskrekket uttrykk i ansiktet sitt.
”Har jeg gjort deg noe?”
”Nei, jeg kødder bare. Jeg er din våteste drøm. Jeg har en video som er mer sensasjonell enn noen annet du noen gang har sett.”
”Er ikke det for godt til å være sant?”
Mannen fikk en strengere mine.
”Hvor i helvete blir det av takknemligheten da, din jævla hurpe.”
Camomilla Ørn så forskrekket på mannen med raseriutbruddet. Den siste følelsen hun hadde var av knivbladet som kuttet strupen hennes.
36
Arvid og Mina sto å så på et temmelig bisart lik i det en telefon ringte. Det var Arvids. Han hørte den ikke for den var slått på lydløs. Heldigvis kjente han vibreringen.
Da han la den fra seg igjen var han både lettet og fylt av frykt. Performance-kunstneren var funnet. Dessverre hadde han også gisler. Som om ikke det var ille nok, så krevde han å få forhandle med Arvid.
37
Det var et massivt politioppbud utenfor Kafé Diaré, en liten og enkel kafé eid av den ivorianske innvandreren Souleyman Diaré. Souleyman satt nå i kafeen sin med en kniv mot halsen sammen med fem fastbundne kafégjester, mens en død VG-journalist lå i en blodpøl på gulvet og en gal mann febrilsk viftet med et automatvåpen ytterst i synsvinkelen hans.
På en liten tv inne i kafeen var det verdenspremiere på den mest grusomme videoen noen av gjestene noen gang hadde sett.
38
Arvid slo nummeret til telefonen inne i kafeen og en mann med gebrokken stemme svarte.
”Dette er Arvid Karlsen, du ville snakke med meg.”
”Ikke jeg. Kidnapper ville snakke. Jeg Souleyman.”
”Kan jeg få snakke med kidnapperen?”
Arvid hørte mumling i bakgrunnen. Deretter gjorde en ny stemme seg til kjenne i telefonrøret.
”Snakker jeg med Arvid Karlsen?”
”Ja, det er meg. Hvem snakker jeg med?”
”Jeg er så mangt, men først og fremst er jeg et geni.”
”Du er en drapsmann.”
”Med gisler.”
”Ja, du har noen forhandlingskort. Det er vel derfor vi prater sammen nå.”
”Ja, det stemmer. Nå vil jeg at du skal komme inn og besøke meg Arvid. Tør du det?”
”Jeg har vel ikke så mye valg.”
”Nei det har du ikke. Kom ubevæpnet ellers blir dette blodig.”
Mannen i den andre enden la på røret. Arvid hadde lyst på øl.
39
Svetten piplet frem i Arvids panne i det han åpnet kafeens dør. På gulvet foran han satt fem fastbundne mennesker og de stirret alle på en film som måtte ha vært tatt opp på det åstedet han kom fra. Ved kassen sto en mørkhudet mann og like bak han en likebleik fyr med et skytevåpen som pekte på Arvid og en kniv som ble holdt truende nære den mørkhudede mannens hals. Arvid løftet hendene for å vise at han ikke hadde noe i de.
”Slipp negeren, la han sette seg. Sikt på meg i stedet.”
Souleyman så fornærmet på Arvid.
”Din jævla rasist. Hvorfor bruke n-ordet?”
”Sorry, jeg ble skapt politisk ukorrekt. Uansett, en rasismedebatt er vel ikke på sin plass akkurat nå?”
Souleyman tidde. Mannen bak han senket kniven og ba han om å sette seg. Arvid sto ansikt til ansikt med en gal morder. Mannen med våpenet skulle til å si noe, men Arvid kom han i forkjøpet.
”Fint vær i dag. For fint til å sitte inne egentlig.”
Arvid trakk på smilebåndet. Kidnapperen så tomt på han.
”Klarer du ikke å komme med noe bedre enn det?”
”Jeg forhandler ikke med kidnappere til vanlig.”
”Jeg begynner å forstå det.”
”Hvem er du?”
Kidnapperen så bryskt på han, men så mildnet ansiktsuttrykket hans.
”Jeg har vel ikke så mye å tape nå. Mitt fødenavn er Joralf Grautkorntangen, men jeg er her grunnet mitt virke som kunstner. I kunstverden kommer jeg nå til å bli kjent som psych0boy111, det er navnet mitt på youtube og myspace.”
”Hvorfor vil du prate med meg?”
”Du skal få denne videoen ut på riksdekkende fjernsyn, usensurert og med full kreditt til meg. Gjør du ikke det kommer jeg til å drepe alle sammen her.”
”Du kommer aldri til å få vist det der på tv, det er alt for grotesk. Dessuten har jeg ikke makt over tv-kanalene.”
”Prøv. Det er deres eneste sjanse.”
”Gi meg tapen. Men du er nødt til å gi meg tid.”
Psych0boy111 snudde seg mot videospilleren og trykket på utløserknappen. Bak han hadde en mørk skikkelse sakte men sikkert reist seg. Psych0boy111 fikk aldri med seg hva som skjedde, men et hardt knyttneveslag i bakhodet sendte han rett i bakken og inn i drømmeverden. Souleyman så bryskt ned på kidnapperen.
”Ingen kødder med Diaré.”
40
Arvid gikk inn døra på Kafé Diaré. Souleyman sto bak disken og smilte bredt da Arvid satte seg. Han overlot disken til en av sine ansatte og satte seg ned ved siden av Arvid.
”Takk for sist.”
”Selv takk. Du har litt av en slagkraft.”
”Det var så lite.”
”Jeg satt å tenkte i sted. Vi har vel egentlig en diskusjon vi skulle ha fullført.”
”Rasist.”
”Sorry. Det var ikke meningen å fornærme deg.”
”Okay. Du er tilgitt.”
Ingen av de levde lykkelig resten av sine dager.
Om du ikke fikk med deg begynnelsen kan du lese den først ved å trykke på lenkene nedenfor og deretter gå videre på den utsøkte og geniale avslutningen.
DEL 1 (1-5)
DEL 2 (6-11)
DEL 3 (12-17)
DEL 4 (18-25)
Og her er det du har ventet på:
26
Veum hadde kjapt koblet inn Arvid og Mina i sin egen drapssak da morderen hadde lagt igjen en lapp hvor det sto spesifikt at han var den samme som hadde drept Vegard Mynthe-Kus. Han stappet mobiltelefonen ned i lomma etter å ha mottatt ei verbal skyllebøtte fra Arvid, gikk ut døren og forlot historien.
27
Arvid var forbannet over at Veum nok en gang slapp unna en vanskelig sak, men på den andre siden visste han at han var en lagt bedre politimann så lenge han var noenlunde edru. Nå sto han med Mina Henriksen og så ned på tre personer som hadde fått strupene sine skåret over.
”Det er ikke mye kunstnerisk dette.”
Mina så samtykkende på Arvid.
”Jeg er enig jeg, men samtidlig så har jo vold og drap på mange måter blitt en kunstform i samfunnet vårt. Har du ikke sett Kill Bill?”
Arvid smilte.
”Så dermed er dette reality-voldskunst?”
”Nei. Dette er en sjuk faen som vi er nødt til å stoppe.”
De to bestemte seg for å overlate åsstedet til kriminalteknikerne og gikk ut av rommet. Mina bannet lavt da hun så det hadde kommet blodflekker på designerskoene hennes. I hotellkorridoren passerte de en utålmodig vaskedame.
28
Maurtiz Von Schmigelflicke hadde aldri følt frykt før. Nå hadde han på kort tid fått en grundig innføring. Mannen som kidnappet hadde holdt et halvtimes foredrag om hvordan han hadde drept Vegard Mynthe-Kus og hvorfor det var et viktig bidrag til kunsthistorien. Mauritz hadde en merkelig følelse av at han skulle bli det neste bidraget.
Performance-kunstneren så ned på den livredde milliardæren som lå på gulvet ved siden av han. Den berusende følelsen han fikk når han holdt skjebnen til et annet menneskes liv i sine hender hadde nok en gang plantet seg dypt inne i han. Han fjernet knebelen fra sitt offers munn.
”Er du redd?”
”Er du gal?”
”Tror du dette er det rette tidspunktet for morsomheter?”
”Det var ikke en morsomhet.”
”Er du redd for å dø?”
”Nei.”
Mauritz Von Schmigelflicke løy. Han var livredd, noe urinflekken på buksen hans så tydelig indikerte.
”Du er en dårlig løgner.”
”Kroppen min er dårlig til å lyve. Munnen min er ganske dyktig.”
”Tror du munnen din kan hjelpe deg nå?”
”Nei.”
”Så forfriskende. Et ærlig svar. Kanskje det er håp for deg allikevel.”
”Det er det. Jeg lover. Jeg kan forbedre meg, gjøre innsats. Bli et godt menneske. Jeg gjør hva du vil, gir deg hva du vil. Det du peker på skal du få.”
”Jeg vil gå inn som en av de store i kunsthistorien.”
”Jeg har kontakter.”
”Ingen av de kan gi meg den oppmerksomheten jeg vil få når jeg dreper deg i kunstens navn.”
”Jo, jeg sverger. Jeg kan få de utroligste ting til å skje.”
”Nå skuffer du meg. Løgnen er tilbake.”
Mauritz holdt kjeft. Han begynte å innse at han ikke hadde lenge igjen.
29
Arvid satt på stasjonen og gikk frustrert igjennom noe papirarbeid da han bestemte seg for å gi seg for dagen. Han heiv på seg jakka og var på vei ut i det Wilhelmsen kom mot han.
”Karlsen. Hvor har du tenkt deg?”
”Hjem. På fylla. Jeg vet ikke. Jeg trenger å få samlet tankene.”
”Du husker at du har en sak å løse?”
”Om det dukker opp flere lik så er det bare å ringe.”
Arvid forlot stasjonen og satt kursen mot et vannhull. Til hans store overraskelse satt Mina Henriksen der allerede.
”Prøver du å følge i mine fotspor eller?”
Mina så opp på han med uklare øyne.
”Hvis jeg skal være ærlig så er jeg ikke særlig tøff når livet går meg imot.”
”Ikke jeg heller. Derfor blir jeg tørst og siden jeg blir tørst da varer det ikke lenge før ryggen min får fot.”
”Jeg blir deppa for ditt og deppa for datt jeg blir deppa fordi jeg har hetta for alt.”
”Skål!”
Arvid spanderte neste runde på Mina. Han var villig til å spandere mange runder på henne.
30
Marcel Duchamps urinalfontene kunne bare gå å legge seg. Dette var kunst på et så høyt nivå at performance-kunstneren ikke helt klarte å forstå det selv. Men det var heller ikke han som var viktig, det var verket.
Mauritz Von Schmigelflicke satt naken og fastbundet i den store glasstanken. Den gale mannen hadde fylt den med vann helt opp til halsen hans og nå rigget han opp et kamera. Mauritz var livredd.
”Hva skal du gjøre med meg?”
Den normalt stødige stemmen hans skalv. Performance-kunstneren så han inn i øynene.
”Du er en del av mitt nye mesterverk. Jeg kaller det ’Den menneskelige teine’”.
Mauritz bestemte seg for ikke spørre hva det ville si, og dessuten fikk han sitt svar temmelig kjapt. Performance-kunstneren slo på kameraet og hentet noen store kasser som sto ved vanntanken. Mauritz fikk selskap i vanntanken av tjuefem krabber og femten hummer. Han skrek og ba om nåde men ingenting hjalp. Performance-kunstneren satt der bare og så at hans siste verk skapte seg selv. Han anså det allerede som en klassiker.
31
Arvid holdt armen sin rundt Mina mens de to sjanglet seg mot hans leilighet. For folk som så de var det et underlig syn; en sliten gammel fyllik med et furet og værbitt utseende med armen rundt en ung, vakker og ekstremt velproporsjonert kvinne. En eldre kvinne snudde seg mot mannen sin og sa noe nedsettende om prostituerte. Arvid og Mina latet som om de ikke hørte det, de hadde nok med hverandre.
De snublet seg inn i Arvids leilighet og før de viste ordet av det så smeltet de sammen som to elskende i en klisjéfull kioskroman for kåte husmødre. Like etter, i det øyeblikket Arvid kom, oppnådde han et øyeblikk med usedvanlig klarhet, det var som om hele verden sto stille. Det var som han kunne plukke frem og sette sammen detaljer på et nivå som gav en høyere mening.
Mina irriterte seg over at den gamle traveren som nå hadde kollapset oppå henne ikke hadde holdt et minutt en gang.
32
Performance-kunstneren nøt et utsøkt krabbemåltid mens han så på at noen helt andre krabber sakte men sikkert fortærte Mauritz Von Schmigelflicke. Han lurte på hvordan krabbene og hummeren i vanntanken ville smake.
33
Mina så snurt bort på Arvid.
”Seriøst Arvid. Jeg gir deg et sympatiknull og du bruker ikke et minutt en gang.”
Arvid så vekk.
”Sorry.”
”Håper du ble kvitt litt av arbeidspresset i det minste.”
”Du aner ikke. Når jeg kom så hadde jeg et øyeblikks totalt klarhet. Jeg tror jeg vet hvordan vi skal løse denne saken!”
”Du kødder med meg?”
”Nei. Skulle tro du er magisk.”
”Det er ikke noe du sier bare for at du skal få knulle meg hver gang en sak står i stampe?”
”Nei, det er helt sant. Dessuten så er det jo lett å avsløre om jeg ikke sørger for et gjennombrudd.”
”Vi kommer uansett ikke til å gjøre dette igjen.”
”Hva om det er den eneste måten å redde verden på?”
”Da går verden under.”
”Jøss. Jeg må virkelig ha vært skuffende.”
Mina nikket og reiste seg. Arvid så henne uten klær for aller siste gang og han benyttet øyeblikket til å glo så godt han kunne, noe som var godt nok til å påkalle en ny ereksjon.
34
En kjapp titt i bevismaterialet var alt Arvid trengte.
”Der ser du.”
Arvid smilte triumferende til Mina.
”Det er det verste.”
”Jepp. Jeg visste vi hadde oversett noe. Jeg visste det. Se på lønnsslippen. Bulimijenten jobbet for Von Schmigelflicke som var en nær bekjent av Mynthe-Kus. Von Schmigelflicke er morderen jeg kan føle det på meg. Vi må i alle fall foreta et avhør.”
Wilhelmsen kom labbende mot de to tidligere elskerne.
”Nytt lik. Tror det er samme mann som står bak.”
”Mange?”
”Bare én, men dette er et høyprofiloffer.”
”Hvem?”
”Mauritz Von Schmigelflicke.”
”Det var da som faen.”
Arvid og Mina så skuffet på hverandre. Wilhelmsen skulte på begge to.
”Har dere pult?”
35
Camomilla Ørn hadde forlatt pulten sin i VGs lokaler og satt nå på Kafé Diaré med en espresso. Ved siden av henne satt en helt ukjent mann som hadde ringt inn og sagt han hadde et sensasjonelt tips til henne. Hun introduserte seg.
”Camomilla Ørn.”
Mannen så rart på henne.
”Jeg vet hvem du er. Jeg ringte deg.”
”Hvem er du da?”
”Ditt verste mareritt.”
Camomilla fikk et forskrekket uttrykk i ansiktet sitt.
”Har jeg gjort deg noe?”
”Nei, jeg kødder bare. Jeg er din våteste drøm. Jeg har en video som er mer sensasjonell enn noen annet du noen gang har sett.”
”Er ikke det for godt til å være sant?”
Mannen fikk en strengere mine.
”Hvor i helvete blir det av takknemligheten da, din jævla hurpe.”
Camomilla Ørn så forskrekket på mannen med raseriutbruddet. Den siste følelsen hun hadde var av knivbladet som kuttet strupen hennes.
36
Arvid og Mina sto å så på et temmelig bisart lik i det en telefon ringte. Det var Arvids. Han hørte den ikke for den var slått på lydløs. Heldigvis kjente han vibreringen.
Da han la den fra seg igjen var han både lettet og fylt av frykt. Performance-kunstneren var funnet. Dessverre hadde han også gisler. Som om ikke det var ille nok, så krevde han å få forhandle med Arvid.
37
Det var et massivt politioppbud utenfor Kafé Diaré, en liten og enkel kafé eid av den ivorianske innvandreren Souleyman Diaré. Souleyman satt nå i kafeen sin med en kniv mot halsen sammen med fem fastbundne kafégjester, mens en død VG-journalist lå i en blodpøl på gulvet og en gal mann febrilsk viftet med et automatvåpen ytterst i synsvinkelen hans.
På en liten tv inne i kafeen var det verdenspremiere på den mest grusomme videoen noen av gjestene noen gang hadde sett.
38
Arvid slo nummeret til telefonen inne i kafeen og en mann med gebrokken stemme svarte.
”Dette er Arvid Karlsen, du ville snakke med meg.”
”Ikke jeg. Kidnapper ville snakke. Jeg Souleyman.”
”Kan jeg få snakke med kidnapperen?”
Arvid hørte mumling i bakgrunnen. Deretter gjorde en ny stemme seg til kjenne i telefonrøret.
”Snakker jeg med Arvid Karlsen?”
”Ja, det er meg. Hvem snakker jeg med?”
”Jeg er så mangt, men først og fremst er jeg et geni.”
”Du er en drapsmann.”
”Med gisler.”
”Ja, du har noen forhandlingskort. Det er vel derfor vi prater sammen nå.”
”Ja, det stemmer. Nå vil jeg at du skal komme inn og besøke meg Arvid. Tør du det?”
”Jeg har vel ikke så mye valg.”
”Nei det har du ikke. Kom ubevæpnet ellers blir dette blodig.”
Mannen i den andre enden la på røret. Arvid hadde lyst på øl.
39
Svetten piplet frem i Arvids panne i det han åpnet kafeens dør. På gulvet foran han satt fem fastbundne mennesker og de stirret alle på en film som måtte ha vært tatt opp på det åstedet han kom fra. Ved kassen sto en mørkhudet mann og like bak han en likebleik fyr med et skytevåpen som pekte på Arvid og en kniv som ble holdt truende nære den mørkhudede mannens hals. Arvid løftet hendene for å vise at han ikke hadde noe i de.
”Slipp negeren, la han sette seg. Sikt på meg i stedet.”
Souleyman så fornærmet på Arvid.
”Din jævla rasist. Hvorfor bruke n-ordet?”
”Sorry, jeg ble skapt politisk ukorrekt. Uansett, en rasismedebatt er vel ikke på sin plass akkurat nå?”
Souleyman tidde. Mannen bak han senket kniven og ba han om å sette seg. Arvid sto ansikt til ansikt med en gal morder. Mannen med våpenet skulle til å si noe, men Arvid kom han i forkjøpet.
”Fint vær i dag. For fint til å sitte inne egentlig.”
Arvid trakk på smilebåndet. Kidnapperen så tomt på han.
”Klarer du ikke å komme med noe bedre enn det?”
”Jeg forhandler ikke med kidnappere til vanlig.”
”Jeg begynner å forstå det.”
”Hvem er du?”
Kidnapperen så bryskt på han, men så mildnet ansiktsuttrykket hans.
”Jeg har vel ikke så mye å tape nå. Mitt fødenavn er Joralf Grautkorntangen, men jeg er her grunnet mitt virke som kunstner. I kunstverden kommer jeg nå til å bli kjent som psych0boy111, det er navnet mitt på youtube og myspace.”
”Hvorfor vil du prate med meg?”
”Du skal få denne videoen ut på riksdekkende fjernsyn, usensurert og med full kreditt til meg. Gjør du ikke det kommer jeg til å drepe alle sammen her.”
”Du kommer aldri til å få vist det der på tv, det er alt for grotesk. Dessuten har jeg ikke makt over tv-kanalene.”
”Prøv. Det er deres eneste sjanse.”
”Gi meg tapen. Men du er nødt til å gi meg tid.”
Psych0boy111 snudde seg mot videospilleren og trykket på utløserknappen. Bak han hadde en mørk skikkelse sakte men sikkert reist seg. Psych0boy111 fikk aldri med seg hva som skjedde, men et hardt knyttneveslag i bakhodet sendte han rett i bakken og inn i drømmeverden. Souleyman så bryskt ned på kidnapperen.
”Ingen kødder med Diaré.”
40
Arvid gikk inn døra på Kafé Diaré. Souleyman sto bak disken og smilte bredt da Arvid satte seg. Han overlot disken til en av sine ansatte og satte seg ned ved siden av Arvid.
”Takk for sist.”
”Selv takk. Du har litt av en slagkraft.”
”Det var så lite.”
”Jeg satt å tenkte i sted. Vi har vel egentlig en diskusjon vi skulle ha fullført.”
”Rasist.”
”Sorry. Det var ikke meningen å fornærme deg.”
”Okay. Du er tilgitt.”
Ingen av de levde lykkelig resten av sine dager.
Monday, January 15, 2007
Årskavalkade 2006: Fjerde kvartal
2006 ble et godt år for de som jobber med å skrive nekrologer. Pastor Ulfs Ukristelige Univers gir deg både de viktigste dødsfallene og de viktigste hendelsene i 2006. Årskavalkaden er løst basert på fakta.
Oktober
6. oktober: Fredrik Reinfeldts nye regjering tiltrer i Sverige.
7. oktober: Den russiske journalisten Anna Politikovskaya blir skutt og drept i heisen i blokken sin. Hun var en sterk kritiker av den russiske presidenten Vladimir Putin. Putin hevdet i ettertid at det var Steve Irwin fans som hadde drept journalisten, da hun nylig hadde skrevet en kritisk nekrolog.
9. oktober: Nord-Korea kunngjorde at de hadde fullført sin første prøvesprengning av atomvåpen. Noe senere ble verden litt lettet siden det viste seg at George Bush ikke hadde planer om å gå til atomkrig. Den store leder Kim Jong-Il feiret den store dagen med å personlig drepe seks politiske motstandere med machete og Roquefort.
10. oktober: Grunnstoffet Ununoctium blir indirekte fremstilt på en lab i Sveits etter et uhell som involverte urin og hornsalt.
13. oktober: Solveig Fisk blir utnevnt til ny biskop av Hamar. Hun tar over for sexbomben Rosmarie Köhn.
Ban Ki-moon blir valgt til ny generalsekretær i FN. Han tek etter hvert over for ein Annan generalsekretær.
14. oktober: FNs sikkerhetsråd vedtar enstemmig en resolusjon hvor de fordømmer Kim Jong-Ils bruk av Roquefort.
Samme dag må den svenske handelsministeren Maria Borelius gå av etter kun åtte dager som minister. Årsaken til dette var at hun innrømmet å ha spist et spedbarn da hun gikk på universitetet. Det finnes ingen lover som forbyr dette i Sverige, men reaksjonen var allikevel så sterke at Borelius valgte å trekke seg.
16. oktober: Den svenske kulturministeren Cecilia Stegö Chilò gikk av etter 10 dager som minister. Det visste seg at hun var Maria Borelius’ faste middagsgjest.
30. oktober: Chiles tidligere president August Pionchet blir satt i husarrest i forbindelse med torturforbrytelsene mot tusenvis av mennesker mellom 1974 og 1977. Pinochet gikk sterkt ut mot beskyldningene og sa at tallet var langt lavere, da han torturerte folk så grundig at han rett og slett ikke ville hatt tid til å torturere så mange som det ble påstått.
Denne dagen døde også Jens Christian Hauge 91 år gammel. Han var norsk motstandshelt fra 2. verdenskrig og forsvarminister etter krigen. Han var også justisminister i en kort periode.
31. oktober: Denne dagen dør den folkekjære Valborg, kjent fra realityserien Olsenbanden.
November:
5. november: Saddam Hussein dømmes til døden ved henging. Hussein anker på stedet men anken avvises også på stedet.
8. Donald Rumsfeld trekker seg som forsvarsminister i USA. Verden over feires det hardt.
9. november: Den høyt respekterte 60 Minutes journalisten Ed Bradley dør kun 65 år gammel. Feiringen etter Rumsfeld avgang ble for hard for Bradley.
17. november: Ungarns mest legendariske fotballspiller gjennom tidene, Ferenc Puskas, dør 79 år gammel.
Playstation 3 lanseres i Amerika. I Norge begår fire nerder selvmord i protest mot at den ikke kommer hit samtidlig. Dette blir ikke slått opp i en eneste avis (The Re-Revenge of the Suicide Nerds er ventet i 2007).
20. november: Den legendariske filmregissøren Robert Altman dør, 81 år gammel. Han er kjent for filmer som blant annet M*A*S*H og Nashville.
21. november: Vaskebjørnen Vaske-Bakke dør, 9 år gammel. Dyrlegen anslår dødsårsaken som sorg over å ha funnet sin eier Svein-Erik (59) død tidligere på dagen.
'
23. november: Skuespiller Philippe Noiret dør 76 år gammel. Han var blant annet kjent for sin rolle som Alfredo i Cinema Paradiso.
Den samme dagen dør også den tidligere KGB spionen Alexander Litvinenko etter å blitt forgiftet av det radioaktive stoffet Polonium-210 som skal ha blitt smuglet inn til Storbritannia i en pakke Roquefort.
Desember:
8. desember: Nintendo Wii kommer ut på markedet. Tre personer blir drept og fem alvorlig skadet etter en knivkamp om den siste spillkonsollen hos Elkjøp på Tøyen i Oslo. Hector (9) var den heldige som mottok maskinen.
10. desember: Christer Fuglesang er den første skandinaver som masturberer i verdensrommet.
Detter også dagen da Augusto Pinochet dør. Han ble 91 år gammel. Pinochet huskes best for sitt strenge regime og sin forkjærlighet for stram ost, spesielt Roquefort.
17. desember: Norge vinner finalen i Håndball-EM for kvinner. Kaptein Gro Hammerseng lovte alle sine lagvenninner ”en real golden shower” som takk for innsatsen.
18. desember: Joseph Barbera, mannen til den kjente tegnefilmskaperen Hanna Barbera, dør 95 år gammel.
21. desember: Turkmenistans president Saparmurat Niyazov dør 66 år gammel. Han tok i 1993 tilnavnet Turkmenbasji som betyr ”Leder for alle turkmenere”. I 1999 ble han utnevnt til «president for livstid» av Turkmenistans såkalte lovgivende myndigheter.
Nijazov hadde en autoritær lederstil, og var kjent for sin ofte bisarre persondyrkelse. Han mente at Turkmenistan ikke hadde noen nasjonal identitet, og han derfor prøvd å bygge landet i sitt bilde. Byen Krasnovodsk ved Kaspihavet fikk navnet Turkmenbasji, i tillegg til at flere skoler, flyplasser og til og med en meteoritt har fått hans navn. Alle offentlige bygninger har store portrettbilder av ham på veggene, og statuer av ham selv og moren er spredt over hele landet. Utdanningssystemet i Turkmenistan lærer alle unge turkmenere at de skal elske Turkmenbasji. Hans verker og taler er den viktigste delen av innholdet i lærebøkene. Bøker som ble skrevet i sovjettiden er forbudt, og bibliotekene har omtrent ingen andre bøker enn Nijazovs. I 2004 bestemte han at alle landsbybibliotekene i Turkmenistan skulle stenges, fordi han mente at folk på den turkmenske landsbygda ikke kunne lese.
Andre ting Nijazov gjorde for å få frem en turkmensk kultur, var å innføre et eget turkmensk alfabet til erstatning for det kyrilliske, definere de forskjellige livsstadiene, og å gi dagene og månedene nye navn. Januar heter nå «Turkmenbasji», og april er oppkalt etter hans mor.
Nijazov var kjent for å lage lover etter sine egne innfall. Blant annet forbød han menn på TV å bruke sminke - dette fordi han hadde problemer med å skille menn og kvinner fra hverandre på TV. Det er ikke lov å bruke tobakk i Turkmenistan, fordi Niyazov måtte slutte å røyke etter å ha blitt operert for kreft. Han innførte også forbud mot langt hår, skjegg og gulltenner.
I 2005 bestemte Nijazov at alle sykehus utenfor Asjkhabad skulle stenges. Grunnen ble gitt i en tale dagen før: «Hvorfor skal vi sløse bort gode medisinske spesialister på landsbyene når de kan jobbe i hovedstaden?»
24. desember: Kenneth Sivertsen dør, 45 år gammel
25. desember: James Brown dør, 73 år gammel. Han er kjent for låter som ”Papa’s Got a Brand New Bag”, ”It’s a Man’s Man’s Man’s World”, ”Beat Your Woman”, “I Got You (I Feel Good)” og “Night Train (Cum Stains On the Sleeping Passenger Next To Me).
26. desember: Gerald Ford døde 93 år gammel. Han er den eneste amerikanske presidenten som verken er folkevalgt som president eller vise-president.
30. desember: Saddam Hussein blir hengt. Den folkekjære irakiske diktatoren ble 69 år gammel.
31. desember: Pøbler i Bangkok fyrer av fyrverkeriet flere timer før nyttår.
Oktober
6. oktober: Fredrik Reinfeldts nye regjering tiltrer i Sverige.
7. oktober: Den russiske journalisten Anna Politikovskaya blir skutt og drept i heisen i blokken sin. Hun var en sterk kritiker av den russiske presidenten Vladimir Putin. Putin hevdet i ettertid at det var Steve Irwin fans som hadde drept journalisten, da hun nylig hadde skrevet en kritisk nekrolog.
9. oktober: Nord-Korea kunngjorde at de hadde fullført sin første prøvesprengning av atomvåpen. Noe senere ble verden litt lettet siden det viste seg at George Bush ikke hadde planer om å gå til atomkrig. Den store leder Kim Jong-Il feiret den store dagen med å personlig drepe seks politiske motstandere med machete og Roquefort.
10. oktober: Grunnstoffet Ununoctium blir indirekte fremstilt på en lab i Sveits etter et uhell som involverte urin og hornsalt.
13. oktober: Solveig Fisk blir utnevnt til ny biskop av Hamar. Hun tar over for sexbomben Rosmarie Köhn.
Ban Ki-moon blir valgt til ny generalsekretær i FN. Han tek etter hvert over for ein Annan generalsekretær.
14. oktober: FNs sikkerhetsråd vedtar enstemmig en resolusjon hvor de fordømmer Kim Jong-Ils bruk av Roquefort.
Samme dag må den svenske handelsministeren Maria Borelius gå av etter kun åtte dager som minister. Årsaken til dette var at hun innrømmet å ha spist et spedbarn da hun gikk på universitetet. Det finnes ingen lover som forbyr dette i Sverige, men reaksjonen var allikevel så sterke at Borelius valgte å trekke seg.
16. oktober: Den svenske kulturministeren Cecilia Stegö Chilò gikk av etter 10 dager som minister. Det visste seg at hun var Maria Borelius’ faste middagsgjest.
30. oktober: Chiles tidligere president August Pionchet blir satt i husarrest i forbindelse med torturforbrytelsene mot tusenvis av mennesker mellom 1974 og 1977. Pinochet gikk sterkt ut mot beskyldningene og sa at tallet var langt lavere, da han torturerte folk så grundig at han rett og slett ikke ville hatt tid til å torturere så mange som det ble påstått.
Denne dagen døde også Jens Christian Hauge 91 år gammel. Han var norsk motstandshelt fra 2. verdenskrig og forsvarminister etter krigen. Han var også justisminister i en kort periode.
31. oktober: Denne dagen dør den folkekjære Valborg, kjent fra realityserien Olsenbanden.
November:
5. november: Saddam Hussein dømmes til døden ved henging. Hussein anker på stedet men anken avvises også på stedet.
8. Donald Rumsfeld trekker seg som forsvarsminister i USA. Verden over feires det hardt.
9. november: Den høyt respekterte 60 Minutes journalisten Ed Bradley dør kun 65 år gammel. Feiringen etter Rumsfeld avgang ble for hard for Bradley.
17. november: Ungarns mest legendariske fotballspiller gjennom tidene, Ferenc Puskas, dør 79 år gammel.
Playstation 3 lanseres i Amerika. I Norge begår fire nerder selvmord i protest mot at den ikke kommer hit samtidlig. Dette blir ikke slått opp i en eneste avis (The Re-Revenge of the Suicide Nerds er ventet i 2007).
20. november: Den legendariske filmregissøren Robert Altman dør, 81 år gammel. Han er kjent for filmer som blant annet M*A*S*H og Nashville.
21. november: Vaskebjørnen Vaske-Bakke dør, 9 år gammel. Dyrlegen anslår dødsårsaken som sorg over å ha funnet sin eier Svein-Erik (59) død tidligere på dagen.
'
23. november: Skuespiller Philippe Noiret dør 76 år gammel. Han var blant annet kjent for sin rolle som Alfredo i Cinema Paradiso.
Den samme dagen dør også den tidligere KGB spionen Alexander Litvinenko etter å blitt forgiftet av det radioaktive stoffet Polonium-210 som skal ha blitt smuglet inn til Storbritannia i en pakke Roquefort.
Desember:
8. desember: Nintendo Wii kommer ut på markedet. Tre personer blir drept og fem alvorlig skadet etter en knivkamp om den siste spillkonsollen hos Elkjøp på Tøyen i Oslo. Hector (9) var den heldige som mottok maskinen.
10. desember: Christer Fuglesang er den første skandinaver som masturberer i verdensrommet.
Detter også dagen da Augusto Pinochet dør. Han ble 91 år gammel. Pinochet huskes best for sitt strenge regime og sin forkjærlighet for stram ost, spesielt Roquefort.
17. desember: Norge vinner finalen i Håndball-EM for kvinner. Kaptein Gro Hammerseng lovte alle sine lagvenninner ”en real golden shower” som takk for innsatsen.
18. desember: Joseph Barbera, mannen til den kjente tegnefilmskaperen Hanna Barbera, dør 95 år gammel.
21. desember: Turkmenistans president Saparmurat Niyazov dør 66 år gammel. Han tok i 1993 tilnavnet Turkmenbasji som betyr ”Leder for alle turkmenere”. I 1999 ble han utnevnt til «president for livstid» av Turkmenistans såkalte lovgivende myndigheter.
Nijazov hadde en autoritær lederstil, og var kjent for sin ofte bisarre persondyrkelse. Han mente at Turkmenistan ikke hadde noen nasjonal identitet, og han derfor prøvd å bygge landet i sitt bilde. Byen Krasnovodsk ved Kaspihavet fikk navnet Turkmenbasji, i tillegg til at flere skoler, flyplasser og til og med en meteoritt har fått hans navn. Alle offentlige bygninger har store portrettbilder av ham på veggene, og statuer av ham selv og moren er spredt over hele landet. Utdanningssystemet i Turkmenistan lærer alle unge turkmenere at de skal elske Turkmenbasji. Hans verker og taler er den viktigste delen av innholdet i lærebøkene. Bøker som ble skrevet i sovjettiden er forbudt, og bibliotekene har omtrent ingen andre bøker enn Nijazovs. I 2004 bestemte han at alle landsbybibliotekene i Turkmenistan skulle stenges, fordi han mente at folk på den turkmenske landsbygda ikke kunne lese.
Andre ting Nijazov gjorde for å få frem en turkmensk kultur, var å innføre et eget turkmensk alfabet til erstatning for det kyrilliske, definere de forskjellige livsstadiene, og å gi dagene og månedene nye navn. Januar heter nå «Turkmenbasji», og april er oppkalt etter hans mor.
Nijazov var kjent for å lage lover etter sine egne innfall. Blant annet forbød han menn på TV å bruke sminke - dette fordi han hadde problemer med å skille menn og kvinner fra hverandre på TV. Det er ikke lov å bruke tobakk i Turkmenistan, fordi Niyazov måtte slutte å røyke etter å ha blitt operert for kreft. Han innførte også forbud mot langt hår, skjegg og gulltenner.
I 2005 bestemte Nijazov at alle sykehus utenfor Asjkhabad skulle stenges. Grunnen ble gitt i en tale dagen før: «Hvorfor skal vi sløse bort gode medisinske spesialister på landsbyene når de kan jobbe i hovedstaden?»
24. desember: Kenneth Sivertsen dør, 45 år gammel
25. desember: James Brown dør, 73 år gammel. Han er kjent for låter som ”Papa’s Got a Brand New Bag”, ”It’s a Man’s Man’s Man’s World”, ”Beat Your Woman”, “I Got You (I Feel Good)” og “Night Train (Cum Stains On the Sleeping Passenger Next To Me).
26. desember: Gerald Ford døde 93 år gammel. Han er den eneste amerikanske presidenten som verken er folkevalgt som president eller vise-president.
30. desember: Saddam Hussein blir hengt. Den folkekjære irakiske diktatoren ble 69 år gammel.
31. desember: Pøbler i Bangkok fyrer av fyrverkeriet flere timer før nyttår.
Wednesday, January 10, 2007
Årskavalkade 2006: Tredje kvartal
2006 ble et godt år for de som jobber med å skrive nekrologer. Pastor Ulfs Ukristelige Univers gir deg både de viktigste dødsfallene og de viktigste hendelsene i 2006. Årskavalkaden er løst basert på fakta.
Juli:
1. juli: Den 7,1 km lange prologen i Tour de France vinnes av Thor Hushovd. Nordmann jubler hemningsløst og feirer seieren med å banke et par franskmenn.
4. juli: Norges tidligere statsminister Lars Korvald dør, 90 år gammel. Han var statsminister fra 1972 til 73, en regjeringslengde som langt ifra er uvanlig for statsministere fra KRF. Korvald var også den jævelen som for alvor dro Kjell Magne Bondevik inn i politikken da han ansatte han ved statsministerens kontor. Dette ødela alle Korvalds muligheter til å kunne få et godt ettermæle.
5. juli: Superskurken Kennet Lee ”Ken” Lay dør, 64 år gammel. Han ble verdensberømt for sin rolle i den mye omtalte Enron saken. Lay og Enron ble etter hvert synonymt med korrupsjon og svindel. Selv om han burde råtnet i fengsel døde han på mens han var på ferie i Snowmass, Colorado. Dødsårsaken var et hjerteattakk.
Den 7. juli dør Syd Barrett, en av Pink Floyds grunnleggere, 60 år gammel.
9. juli: Italia vinner VM i fotball etter å ha slått Frankrike i straffekonkurranse. Finalen huskes mest av alt for Zinedine Zidanes nedskalling av Marco Materazzi. Kampen var Zidanes siste i en lag og legendarisk karriere.
12. juli: Israel-Libanon-krisen starter: Hizbollah tar tre israelske soldater til fange. Israel svar med å angripe Libanon.
13. juli: Israel bomber den internasjonale flyplassen i Beirut. Turistene fortviler.
19. juli: Skuespilleren Jack Warden dør, 85 år gammel.
25. juli: Israelske kampfly bomber en FN-stilling i Sør-Libanon. 4 FN-observatører fra Østerrike, Canada, Kina og Finland samt seks libanesere mister livet. Israel er fremdeles sint fordi tre soldater er kidnappet.
30. juli: 54 sivile libanesere, deriblant 37 barn, blir drept i et israelsk luftangrep mot en bygning i den sør-libanesiske byen Qana. Dessverre fant ikke israelerne de kidnappede soldatene de lette etter i ruinene.
August:
1. august: Cubas president Fidel Castro overdrar midlertidig makten til sin lillebror Raul i forbindelse med en operasjon. Raul forlater straks Spania og Real Madrid til fordel for Cuba.
2. august: Denne dagen dør Ferenc Szusza, en av Ungarns største spillere gjennom tidene, 83 år gammel. Han spilte for Ujpest i Ungarn i hele sin karriere og ingen ungarere har scoret flere mål for klubben sin. Han scoret 392 mål på 463 kamper. Han har også trent blant annet Real Betis og Atletico Madrid.
3. august: Arthur Lee dør 61 år gammel. Lee huskes som vokalist og låtskriver i det eminente sekstitallsbandet Love, best kjent for det kritikerroste albumet Forever Changes (1967).
5. august: Jostein Gaarder publiserer kronikken ”Guds utvalgte folk” i Aftenposten. Han kritiserer staten Israel sterkt.
6. august: Israel-venner går sterkt ut mot Jostein Gaarder og sier han tar feil. Israel har rett til å føre angrepskrig hvor de vil, når de vil og mot hvem de vil. Videre kaller de han antisemittisk.
7. august: Jostein Gaarder påpeker at han ikke er antisemittist. Han kritiserer ikke det jødiske folk og deres religion, men staten Israel som en nasjon. Det finnes mange andre nasjoner i verden, som Norge, USA, Iran og Australia. Alle kan kritiseres uten at det betyr at man hater alle som bor der.
8. august: Mossad-agenter forsøker å drepe Jostein Gaarder med spesialtrente angrepsrotter. Gaarder forsvarer seg med å gasse rottene og dermed blir han sammenlignet med Hitler.
9. august: Debatten rundt Gaarder stilner og Israel går over til å beskylde en annen kritiker av menneskeretts- og folkerettsbruddene staten Israel foretar seg for å hate jøder bare fordi de er jøder.
Anne Frank, en jente Jostein Gaarder hater:
14. Det innføres våpenhvile i Israel-Libanon-krisen etter et initiativ fra Jostein Gaarder der forfatteren lover å skrive en bok som omtaler jøder positivt.
Denne dagen kan NASA meddele at de har mistet de originale opptakene av månelandingen. Konspirasjonsteoretikere verden gnir seg i øynene og hevder hardnakket at dette beviser det de har sagt i alle år: Det skjedde aldri, det var kun skuespill.
21. august: KRF politiker Jon Lilletun dør, 60 år gammel.
23. august: 18 år gamle Natascha Kampush greier å rømme fra sin kidnapper Wolfgang Prikopil etter over åtte års fangenskap. Prikopil tar sitt eget liv.
24. august: Pluto ble som en følge av en plantedefinisjon vedtatt på en Nerdekonvensjon i Praha degradert til en dvergplanet.
28. august: Verdens eldste kvinne, Maria Esther Capovilla fra Ecuador, dør 116 år gammel av influensa. Samme dag feirer verdens kjekkeste og smarteste mann, Pastor Ulf, sin 24. bursdag.
31. august: Edvard Monchs malerier Skrik og Madonna blir funnet av politiet. Lovens lange arm blir guidet til maleriene av en mystisk skikkelse i lusekofte.
September:
4. september: ”Crikey!” Dette var krokodillejegeren Steve Irwins siste ord da han ble stukket av en piggrokke og døde. Mange av Irwins kritikere mente at dette var en ulykke som var dømt til å inntreffe. Han var også høyst kontroversiell fordi han matet alligatorer med spedbarn.
10. september: Michael Schumacher, tidenes mestvinnende sjåfør i Formel 1 kunngjorde at dette var hans siste sesong. I tillegg til å være tidenes mestvinnende Formel 1 sjåfør huskes han også godt for å ha kjøpt seg hytte på Trysil.
Denne dagen får også regjeringskoalisjonen til Milo Dukanovic fornyet tillit i det første parlamentsvalget i Montekulør. Koalisjonen fikk 41 av 81 plasser.
12. september: Pave Benedikt XVI siterer kritikk av islam i en tale i Tyskland. Det viser seg at paven er kristen, noe som fører til massedemonstrasjoner over hele verden. Paven ignorerer alt og alle og konsentrerer seg fullt og helt om sin seksuelle relasjon til den ni år gamle altergutten Pablo.
13. september: Solsystemets største dvergplanet, 2003 UB313,, får offisielt navnet Eris. Pluto endrer navn til Guffen.
18. september: Den borgerlige koalisjonen ”Allians för Sverige” utroper seg til vinner i det svenske riksdagsvalget. Fredrik Reinfeldt, en 41 år gammel pornoskuespiller, utropes til ny statsminister.
20. september: Richard Hammond blir kritisk skadet under innspillingen av bilprogrammet Top Gear da hans aldersdemente med-programleder rygger over han.
25. september: Louisiana Superdome i New Orleans gjenåpnes 13 måneder etter orkanen Katrina, tre dager etter at de siste likene er ryddet vekk.
29. september: Jan Werner Danielsen legger inn årene etter en hjertesvikt, kun 30 år gammel. Musikkarrieren avsluttes senere på året da han siste plate kommer ut. Platen har for øvrig den misvisende tittelen ”Stronger”.
Juli:
1. juli: Den 7,1 km lange prologen i Tour de France vinnes av Thor Hushovd. Nordmann jubler hemningsløst og feirer seieren med å banke et par franskmenn.
4. juli: Norges tidligere statsminister Lars Korvald dør, 90 år gammel. Han var statsminister fra 1972 til 73, en regjeringslengde som langt ifra er uvanlig for statsministere fra KRF. Korvald var også den jævelen som for alvor dro Kjell Magne Bondevik inn i politikken da han ansatte han ved statsministerens kontor. Dette ødela alle Korvalds muligheter til å kunne få et godt ettermæle.
5. juli: Superskurken Kennet Lee ”Ken” Lay dør, 64 år gammel. Han ble verdensberømt for sin rolle i den mye omtalte Enron saken. Lay og Enron ble etter hvert synonymt med korrupsjon og svindel. Selv om han burde råtnet i fengsel døde han på mens han var på ferie i Snowmass, Colorado. Dødsårsaken var et hjerteattakk.
Den 7. juli dør Syd Barrett, en av Pink Floyds grunnleggere, 60 år gammel.
9. juli: Italia vinner VM i fotball etter å ha slått Frankrike i straffekonkurranse. Finalen huskes mest av alt for Zinedine Zidanes nedskalling av Marco Materazzi. Kampen var Zidanes siste i en lag og legendarisk karriere.
12. juli: Israel-Libanon-krisen starter: Hizbollah tar tre israelske soldater til fange. Israel svar med å angripe Libanon.
13. juli: Israel bomber den internasjonale flyplassen i Beirut. Turistene fortviler.
19. juli: Skuespilleren Jack Warden dør, 85 år gammel.
25. juli: Israelske kampfly bomber en FN-stilling i Sør-Libanon. 4 FN-observatører fra Østerrike, Canada, Kina og Finland samt seks libanesere mister livet. Israel er fremdeles sint fordi tre soldater er kidnappet.
30. juli: 54 sivile libanesere, deriblant 37 barn, blir drept i et israelsk luftangrep mot en bygning i den sør-libanesiske byen Qana. Dessverre fant ikke israelerne de kidnappede soldatene de lette etter i ruinene.
August:
1. august: Cubas president Fidel Castro overdrar midlertidig makten til sin lillebror Raul i forbindelse med en operasjon. Raul forlater straks Spania og Real Madrid til fordel for Cuba.
2. august: Denne dagen dør Ferenc Szusza, en av Ungarns største spillere gjennom tidene, 83 år gammel. Han spilte for Ujpest i Ungarn i hele sin karriere og ingen ungarere har scoret flere mål for klubben sin. Han scoret 392 mål på 463 kamper. Han har også trent blant annet Real Betis og Atletico Madrid.
3. august: Arthur Lee dør 61 år gammel. Lee huskes som vokalist og låtskriver i det eminente sekstitallsbandet Love, best kjent for det kritikerroste albumet Forever Changes (1967).
5. august: Jostein Gaarder publiserer kronikken ”Guds utvalgte folk” i Aftenposten. Han kritiserer staten Israel sterkt.
6. august: Israel-venner går sterkt ut mot Jostein Gaarder og sier han tar feil. Israel har rett til å føre angrepskrig hvor de vil, når de vil og mot hvem de vil. Videre kaller de han antisemittisk.
7. august: Jostein Gaarder påpeker at han ikke er antisemittist. Han kritiserer ikke det jødiske folk og deres religion, men staten Israel som en nasjon. Det finnes mange andre nasjoner i verden, som Norge, USA, Iran og Australia. Alle kan kritiseres uten at det betyr at man hater alle som bor der.
8. august: Mossad-agenter forsøker å drepe Jostein Gaarder med spesialtrente angrepsrotter. Gaarder forsvarer seg med å gasse rottene og dermed blir han sammenlignet med Hitler.
9. august: Debatten rundt Gaarder stilner og Israel går over til å beskylde en annen kritiker av menneskeretts- og folkerettsbruddene staten Israel foretar seg for å hate jøder bare fordi de er jøder.
Anne Frank, en jente Jostein Gaarder hater:
14. Det innføres våpenhvile i Israel-Libanon-krisen etter et initiativ fra Jostein Gaarder der forfatteren lover å skrive en bok som omtaler jøder positivt.
Denne dagen kan NASA meddele at de har mistet de originale opptakene av månelandingen. Konspirasjonsteoretikere verden gnir seg i øynene og hevder hardnakket at dette beviser det de har sagt i alle år: Det skjedde aldri, det var kun skuespill.
21. august: KRF politiker Jon Lilletun dør, 60 år gammel.
23. august: 18 år gamle Natascha Kampush greier å rømme fra sin kidnapper Wolfgang Prikopil etter over åtte års fangenskap. Prikopil tar sitt eget liv.
24. august: Pluto ble som en følge av en plantedefinisjon vedtatt på en Nerdekonvensjon i Praha degradert til en dvergplanet.
28. august: Verdens eldste kvinne, Maria Esther Capovilla fra Ecuador, dør 116 år gammel av influensa. Samme dag feirer verdens kjekkeste og smarteste mann, Pastor Ulf, sin 24. bursdag.
31. august: Edvard Monchs malerier Skrik og Madonna blir funnet av politiet. Lovens lange arm blir guidet til maleriene av en mystisk skikkelse i lusekofte.
September:
4. september: ”Crikey!” Dette var krokodillejegeren Steve Irwins siste ord da han ble stukket av en piggrokke og døde. Mange av Irwins kritikere mente at dette var en ulykke som var dømt til å inntreffe. Han var også høyst kontroversiell fordi han matet alligatorer med spedbarn.
10. september: Michael Schumacher, tidenes mestvinnende sjåfør i Formel 1 kunngjorde at dette var hans siste sesong. I tillegg til å være tidenes mestvinnende Formel 1 sjåfør huskes han også godt for å ha kjøpt seg hytte på Trysil.
Denne dagen får også regjeringskoalisjonen til Milo Dukanovic fornyet tillit i det første parlamentsvalget i Montekulør. Koalisjonen fikk 41 av 81 plasser.
12. september: Pave Benedikt XVI siterer kritikk av islam i en tale i Tyskland. Det viser seg at paven er kristen, noe som fører til massedemonstrasjoner over hele verden. Paven ignorerer alt og alle og konsentrerer seg fullt og helt om sin seksuelle relasjon til den ni år gamle altergutten Pablo.
13. september: Solsystemets største dvergplanet, 2003 UB313,, får offisielt navnet Eris. Pluto endrer navn til Guffen.
18. september: Den borgerlige koalisjonen ”Allians för Sverige” utroper seg til vinner i det svenske riksdagsvalget. Fredrik Reinfeldt, en 41 år gammel pornoskuespiller, utropes til ny statsminister.
20. september: Richard Hammond blir kritisk skadet under innspillingen av bilprogrammet Top Gear da hans aldersdemente med-programleder rygger over han.
25. september: Louisiana Superdome i New Orleans gjenåpnes 13 måneder etter orkanen Katrina, tre dager etter at de siste likene er ryddet vekk.
29. september: Jan Werner Danielsen legger inn årene etter en hjertesvikt, kun 30 år gammel. Musikkarrieren avsluttes senere på året da han siste plate kommer ut. Platen har for øvrig den misvisende tittelen ”Stronger”.
Tuesday, January 02, 2007
Årskavalkade 2006: Andre kvartal
2006 ble et godt år for de som jobber med å skrive nekrologer. Pastor Ulfs Ukristelige Univers gir deg både de viktigste dødsfallene og de viktigste hendelsene i 2006. Årskavalkaden er løst basert på fakta.
April:
April var en relativt begivenhetsløs måned, og dermed blir det en kort oppramsing.
Den 5. April dør artisten Gene Pitney 66 år gammel. Han jobbet med engelsk versjon av Wenche Myhre slageren ”Når jeg blir seksogseksti.”
11. april: Den europeiske romsonden Venus Express ankommer Venus og kan avsløre store steinformasjoner som tidligere ikke har blitt oppdaget. Romforskerne døper steinformasjonene til ”Venusberget”.
Dette er også dagen da rapperen DeShaun Dupree Holton, bedre kjent som Proof i rappegruppa D12, ble drept, 32 år gammel. Proof ble skutt og drept av dørvakten Mario Etheridge utenfor CCC Club ved 8 Mile Road i Detroit etter at han selv hadde skutt og drept av Marios søskenbarn Keith Bender jr. De to hadde visstnok begynt å krangle under et slag biljard og det hele eksalerte.
23. april: Den avdøde regissøren Sam Peckinpahs nevø David Ernest Peckinpah dør.
Sam Peckinpah:
30. april: Den sveitsiske eksalpinisten Corinne Rey-Bellet ble skutt og drept, 33 år gammel. Hun tok VM-sølv i utfor i St. Moritz i 2003.
Mai:
1. mai: Bolivia nasjonaliserer sine olje- og gassfelt, da president Evo Morales gir hæren ordre om å okkupere feltene. Morales hadde vært på studietur i Norge.
6. mai: Siv Jensen velges til ny formann for FrP under partiets landsmøte. Hun tar over for Carl I. Hagen som var formann i 28 år. Jensen begynte med en gang hormonbehandling og det ventes at hun i løpet av 2007 foretar en kjønnsskifteoperasjon slik at hun blir en ekte formann.
12. mai: En Al-Qaida-video på nettet oppfordrer muslimer til å angripe Norge, Danmark og Frankrike for å ha trykt karikaturer av Muhammed. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er raskt ute og presiserer at det ikke er Norge som har trykt karikaturene, men Magasinets redaktør Vebjørn Selbekk. Selbekk er da raskt ute å proklamerer at han er en representant for det norske folket. Det norske folket gjør opprør da de overhodet ikke har sagt seg villig til å bli representert av Vebjørn Selbekk. Det norske folket saksøker Vebjørn Selbekk for ærekrenkelser. Selbekk hyrer Tor Erling Staff som forsvarsadvokat, og Staff går i krigen for sin klient. Like før rettssaken finner Selbekk ut at Staff er homofil, og sparker advokaten sin. Per Danielsen tar over og møter det norske folks advokat, Abid Raja, ansikt til ansikt i en intens rettssak. Per Danielsen taper som vanlig. Retten konkluderer med at Magasinet ikke taler det norske folks sak og at det dermed ikke kan rettes trusler mot Norge. En begivenhetsrik dag er over.
18. mai: Andrew Martinez, berømt som ”The Naked Guy” ved Universitetet i California, tar sitt eget liv, 33 år gammel. Han ble berømt for sin kamp for retten til å bevege naken i offentligheten og vant mange slag. Dessverre var han preget av mental sykdom i sine siste leveår. Allikevel er han et godt forbilde for alle som er komfortable uten klær.
Andrew Martinez:
Den 21. mai stemmer folket i Montenegro om løsrivelse fra Serbia. I Montenegro raser nå debatten om landets navn er passende. Dersom det blir ja vil det noen uker senere holdes en folkeavstemning der det vil avgjøres om landet fortsatt skal kalles Montenegro, eller om navnet skal endres til Montekulør, Montesydhav eller Montefarget. En liknende debatt når Norge i slutten av året. I 2007 skal nabolandet Monte Cristo også stemme over om de vil ha selvstendighet fra Serbia.
23. mai: Lloyd Bentsen dør 85 år gammel. Bentsen var Michael Dukakis’ visepresidentkandidat i det amerikanske presidentvalget i 1988.
25. mai: Oslo tildeles Ski-VM 2011. Petter Northug jr. gleder seg og sier han ikke føler seg presset av favorittstempelet.
27. mai: Et jordskjelv på 6.2 på Richters skala rammer kysten av Indonesia. Over 6200 mennesker ble drept, 30.000 skadet og 200.000 hjemløse. Samme dag dør en idiot ved navn Tony Coombes under et basehopp. Han ble den 7. basehopperen som klarte å smadre seg selv i Trollveggen.
28. mai: Den norske kortfilmen ”Sniffer” av Bobbie Peers vinner Gullpalmen for beste kortfilm under filmfestivalen i Cannes. Filmen handler om en mann med fjertluktfetisj.
29. mai: Mange mennesker dør i Afghanistan
30. mai: Mange mennesker dør i Irak
31. mai: Mange mennesker skylder på USA. I NRK bestemmer man seg for å streike. Fotball-VM er like rundt hjørnet og de skuffende resultatene i Vinter-OL er i ferd med å fortrenges.
Juni:
1. juni: I Kina åpner vannmagasinet Tre kløfter, som er ett av verdens største vannmagasin. På Lade i Trondheim åpner Glassmagasinet sin hittil største filial.
2. juni: Vince Welnick, som spilte keyboard for the Grateful Dead fra 1990 til 1995, dør etter å ha skjært over sin egen strupe med kniv foran øynene på kona si. Jeg drister meg til å legge ved et utropstegn. !
3. juni: En russisk diplomat ble drept og fire kidnappet i Bagdad. George W. Bush pustet lettet ut da han fant ut at det for en gangs skyld ikke var amerikanere.
Amerikanske soldater blir drept av en bilbombe i Basra, Irak. ”De gjorde bare jobben sin” uttalte en general til CNN.
Montenegro erklærer seg uavhengig fra Serbia. Samtidlig sier en meningsmåling at 65% av landets innbygger mener at det bør endre navn til Montekulør.
4. juni: Mange mennesker dør i Midtøsten.
6. juni: Ingo Preminger dør 95 år gammel. Han vant Oscar som produsent av filmen M*A*S*H, som for øvrig er langt bedre enn en viss tv-serie ved samme navn. Hans bror Otto Preminger var en kjent regissør og produsent.
7. juni: En meteor slår ned i Reisadalen i Nord-Troms. Det er det voldsomste meteorittnedslaget i moderne tid i Norge. Folk flest gir blaffen, de har sett langt større meteoritter på film og når den virkelig store kometen kommer så vil Bruce Willis garantert sprenge den.
8. juni: Den ettersøkte terroristen Abu Musab al-Zarqawi blir drept i et amerikanske angrep på en bygning i Bagdad. I en kommentar til pressen uttalte George W. Bush til at dette var et bevis på at det noen ganger kunne være nyttig at presisjonsbombene ikke traff sine opprinnelige mål.
22. juni: En av 90-tallets markante kulturpersonligheter dør, kun 15 og et halvt år gammel. Hunden Moose, mest av alt kjent for sin rolle som Eddie Crane i situasjonskomedien Frasier. Etter åtte år tok hans sønn Enzo over rollen. Enzo hadde tidligere jobbet som Mooses’ stuntmann. I 2000 spilte de begge mot Malcolm I Midten stjernen Frankie Muniz i filmen ”My Dog Skip.”
Moose tilbrakte de siste leveårene sine som pensjonist hjemme hos sin matmor. Der bodde han blant annet med Jill, hunden fra filmen ”As good as it gets” med Helen Hunt og Jack Nicholson i hovedrollene. Det opplyses at Moose døde av alderdom.
Moose og Kelsey Grammer:
23. juni: Galapagos skilpadden Harriet dør i Australia Zoo, ca. 175 år gammel. Det ryktes at Harriet ble funnet av selveste Charles Darwin. Senere samme år skulle en av hennes venner fra Australia Zoo følge henne i døden.
Venner for livet: Levende dude, Harriet og Steve Irwin:
Film og tv-produsenten Aaron Spelling dør også 23. juni, 83 år gammel. Han er kjent for sitt arbeid med tv-seirer som Beverly Hills 90210, Melrose Place, Starsky and Hutch, Charmed, Charlie’s Angels, The Love Boat, Dynastiet, 7th Heaven og sist men ikke minst Sunset Beach. Spelling er også kjent for å gi de talentløse skuespillerbarna sine roller i serier han er involvert i; den dårlige Tori Spelling i Beverly Hills 90210 og den fryktelige Randy Spelling i Sunset Beach.
Randy Spelling:
24. juni: Tre menn fra Senjahopen på Senja omkommer da båten deres havarerer. En tysk turist overleverer. Mange lurer på hvorfor det ikke var motsatt men om man kan spekulere, og det kan man jo, så skal man ikke se bort fra at det hadde noe med redningsvester å gjøre.
27. juni: Israelske fly bomber broer, kraftverk og vanntilførsel på Gaza-stripen. Det spekuleres i om Israel har tenkt å invadere Gaza-stripen.
28. juni: Israelske styrker invaderer Gaza-stripen. Montekulør tas opp som FNs 192. medlemsland.
30. juni: 22 ryttere som skulle delta i Tour de France 2006 ble kastet ut etter en stor dopingskandale. Forhåndsfavorittene Jan Ullrich og Ivan Basso er blant de utestengte. Dermed skyves favorittstempelet over på Alexandre Vinokourov, som ikke står på listen. Dessverre for Vinokourov står de fleste av lagkameratene hans i Astaná Würth der og hele laget blir nødt til å trekke seg.
Det er også denne dagen tvillingene Lynx Vaughan Gaede og Lamb Lennon Gaede som utgjør den hvite-nasjonalistiske-amerikanske-folk-duoen Prussian Blue fyller 14 år.
Lamb Gaede har blant skrevet låten Sacrifice, som blant annet inneholder denne verselinjen:
Rudolf Hess, man of peace
He wouldn’t give up and he wouldn’t cease
Remember him and give a pause
De feirer bursdagen sin med å holde en støttekonsert for hvit-makt bevegelsen i Montekulør, eller MonteNEGRO som tvillingene så ettertrykkelig sier det med trykk på den siste delen av ordet. I et intervju den samme dagen sier jentene at de forbeholder seg retten til å bruke beskrivende ord som de som jentene mener bør undertrykkes føler er undertrykkende.
La oss huske å feire disse hyggelige jentene, og ikke minst deres inspirerende foreldre, når de feirer sin bursdag neste år.
Her er de, Prussian Blue:
April:
April var en relativt begivenhetsløs måned, og dermed blir det en kort oppramsing.
Den 5. April dør artisten Gene Pitney 66 år gammel. Han jobbet med engelsk versjon av Wenche Myhre slageren ”Når jeg blir seksogseksti.”
11. april: Den europeiske romsonden Venus Express ankommer Venus og kan avsløre store steinformasjoner som tidligere ikke har blitt oppdaget. Romforskerne døper steinformasjonene til ”Venusberget”.
Dette er også dagen da rapperen DeShaun Dupree Holton, bedre kjent som Proof i rappegruppa D12, ble drept, 32 år gammel. Proof ble skutt og drept av dørvakten Mario Etheridge utenfor CCC Club ved 8 Mile Road i Detroit etter at han selv hadde skutt og drept av Marios søskenbarn Keith Bender jr. De to hadde visstnok begynt å krangle under et slag biljard og det hele eksalerte.
23. april: Den avdøde regissøren Sam Peckinpahs nevø David Ernest Peckinpah dør.
Sam Peckinpah:
30. april: Den sveitsiske eksalpinisten Corinne Rey-Bellet ble skutt og drept, 33 år gammel. Hun tok VM-sølv i utfor i St. Moritz i 2003.
Mai:
1. mai: Bolivia nasjonaliserer sine olje- og gassfelt, da president Evo Morales gir hæren ordre om å okkupere feltene. Morales hadde vært på studietur i Norge.
6. mai: Siv Jensen velges til ny formann for FrP under partiets landsmøte. Hun tar over for Carl I. Hagen som var formann i 28 år. Jensen begynte med en gang hormonbehandling og det ventes at hun i løpet av 2007 foretar en kjønnsskifteoperasjon slik at hun blir en ekte formann.
12. mai: En Al-Qaida-video på nettet oppfordrer muslimer til å angripe Norge, Danmark og Frankrike for å ha trykt karikaturer av Muhammed. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er raskt ute og presiserer at det ikke er Norge som har trykt karikaturene, men Magasinets redaktør Vebjørn Selbekk. Selbekk er da raskt ute å proklamerer at han er en representant for det norske folket. Det norske folket gjør opprør da de overhodet ikke har sagt seg villig til å bli representert av Vebjørn Selbekk. Det norske folket saksøker Vebjørn Selbekk for ærekrenkelser. Selbekk hyrer Tor Erling Staff som forsvarsadvokat, og Staff går i krigen for sin klient. Like før rettssaken finner Selbekk ut at Staff er homofil, og sparker advokaten sin. Per Danielsen tar over og møter det norske folks advokat, Abid Raja, ansikt til ansikt i en intens rettssak. Per Danielsen taper som vanlig. Retten konkluderer med at Magasinet ikke taler det norske folks sak og at det dermed ikke kan rettes trusler mot Norge. En begivenhetsrik dag er over.
18. mai: Andrew Martinez, berømt som ”The Naked Guy” ved Universitetet i California, tar sitt eget liv, 33 år gammel. Han ble berømt for sin kamp for retten til å bevege naken i offentligheten og vant mange slag. Dessverre var han preget av mental sykdom i sine siste leveår. Allikevel er han et godt forbilde for alle som er komfortable uten klær.
Andrew Martinez:
Den 21. mai stemmer folket i Montenegro om løsrivelse fra Serbia. I Montenegro raser nå debatten om landets navn er passende. Dersom det blir ja vil det noen uker senere holdes en folkeavstemning der det vil avgjøres om landet fortsatt skal kalles Montenegro, eller om navnet skal endres til Montekulør, Montesydhav eller Montefarget. En liknende debatt når Norge i slutten av året. I 2007 skal nabolandet Monte Cristo også stemme over om de vil ha selvstendighet fra Serbia.
23. mai: Lloyd Bentsen dør 85 år gammel. Bentsen var Michael Dukakis’ visepresidentkandidat i det amerikanske presidentvalget i 1988.
25. mai: Oslo tildeles Ski-VM 2011. Petter Northug jr. gleder seg og sier han ikke føler seg presset av favorittstempelet.
27. mai: Et jordskjelv på 6.2 på Richters skala rammer kysten av Indonesia. Over 6200 mennesker ble drept, 30.000 skadet og 200.000 hjemløse. Samme dag dør en idiot ved navn Tony Coombes under et basehopp. Han ble den 7. basehopperen som klarte å smadre seg selv i Trollveggen.
28. mai: Den norske kortfilmen ”Sniffer” av Bobbie Peers vinner Gullpalmen for beste kortfilm under filmfestivalen i Cannes. Filmen handler om en mann med fjertluktfetisj.
29. mai: Mange mennesker dør i Afghanistan
30. mai: Mange mennesker dør i Irak
31. mai: Mange mennesker skylder på USA. I NRK bestemmer man seg for å streike. Fotball-VM er like rundt hjørnet og de skuffende resultatene i Vinter-OL er i ferd med å fortrenges.
Juni:
1. juni: I Kina åpner vannmagasinet Tre kløfter, som er ett av verdens største vannmagasin. På Lade i Trondheim åpner Glassmagasinet sin hittil største filial.
2. juni: Vince Welnick, som spilte keyboard for the Grateful Dead fra 1990 til 1995, dør etter å ha skjært over sin egen strupe med kniv foran øynene på kona si. Jeg drister meg til å legge ved et utropstegn. !
3. juni: En russisk diplomat ble drept og fire kidnappet i Bagdad. George W. Bush pustet lettet ut da han fant ut at det for en gangs skyld ikke var amerikanere.
Amerikanske soldater blir drept av en bilbombe i Basra, Irak. ”De gjorde bare jobben sin” uttalte en general til CNN.
Montenegro erklærer seg uavhengig fra Serbia. Samtidlig sier en meningsmåling at 65% av landets innbygger mener at det bør endre navn til Montekulør.
4. juni: Mange mennesker dør i Midtøsten.
6. juni: Ingo Preminger dør 95 år gammel. Han vant Oscar som produsent av filmen M*A*S*H, som for øvrig er langt bedre enn en viss tv-serie ved samme navn. Hans bror Otto Preminger var en kjent regissør og produsent.
7. juni: En meteor slår ned i Reisadalen i Nord-Troms. Det er det voldsomste meteorittnedslaget i moderne tid i Norge. Folk flest gir blaffen, de har sett langt større meteoritter på film og når den virkelig store kometen kommer så vil Bruce Willis garantert sprenge den.
8. juni: Den ettersøkte terroristen Abu Musab al-Zarqawi blir drept i et amerikanske angrep på en bygning i Bagdad. I en kommentar til pressen uttalte George W. Bush til at dette var et bevis på at det noen ganger kunne være nyttig at presisjonsbombene ikke traff sine opprinnelige mål.
22. juni: En av 90-tallets markante kulturpersonligheter dør, kun 15 og et halvt år gammel. Hunden Moose, mest av alt kjent for sin rolle som Eddie Crane i situasjonskomedien Frasier. Etter åtte år tok hans sønn Enzo over rollen. Enzo hadde tidligere jobbet som Mooses’ stuntmann. I 2000 spilte de begge mot Malcolm I Midten stjernen Frankie Muniz i filmen ”My Dog Skip.”
Moose tilbrakte de siste leveårene sine som pensjonist hjemme hos sin matmor. Der bodde han blant annet med Jill, hunden fra filmen ”As good as it gets” med Helen Hunt og Jack Nicholson i hovedrollene. Det opplyses at Moose døde av alderdom.
Moose og Kelsey Grammer:
23. juni: Galapagos skilpadden Harriet dør i Australia Zoo, ca. 175 år gammel. Det ryktes at Harriet ble funnet av selveste Charles Darwin. Senere samme år skulle en av hennes venner fra Australia Zoo følge henne i døden.
Venner for livet: Levende dude, Harriet og Steve Irwin:
Film og tv-produsenten Aaron Spelling dør også 23. juni, 83 år gammel. Han er kjent for sitt arbeid med tv-seirer som Beverly Hills 90210, Melrose Place, Starsky and Hutch, Charmed, Charlie’s Angels, The Love Boat, Dynastiet, 7th Heaven og sist men ikke minst Sunset Beach. Spelling er også kjent for å gi de talentløse skuespillerbarna sine roller i serier han er involvert i; den dårlige Tori Spelling i Beverly Hills 90210 og den fryktelige Randy Spelling i Sunset Beach.
Randy Spelling:
24. juni: Tre menn fra Senjahopen på Senja omkommer da båten deres havarerer. En tysk turist overleverer. Mange lurer på hvorfor det ikke var motsatt men om man kan spekulere, og det kan man jo, så skal man ikke se bort fra at det hadde noe med redningsvester å gjøre.
27. juni: Israelske fly bomber broer, kraftverk og vanntilførsel på Gaza-stripen. Det spekuleres i om Israel har tenkt å invadere Gaza-stripen.
28. juni: Israelske styrker invaderer Gaza-stripen. Montekulør tas opp som FNs 192. medlemsland.
30. juni: 22 ryttere som skulle delta i Tour de France 2006 ble kastet ut etter en stor dopingskandale. Forhåndsfavorittene Jan Ullrich og Ivan Basso er blant de utestengte. Dermed skyves favorittstempelet over på Alexandre Vinokourov, som ikke står på listen. Dessverre for Vinokourov står de fleste av lagkameratene hans i Astaná Würth der og hele laget blir nødt til å trekke seg.
Det er også denne dagen tvillingene Lynx Vaughan Gaede og Lamb Lennon Gaede som utgjør den hvite-nasjonalistiske-amerikanske-folk-duoen Prussian Blue fyller 14 år.
Lamb Gaede har blant skrevet låten Sacrifice, som blant annet inneholder denne verselinjen:
Rudolf Hess, man of peace
He wouldn’t give up and he wouldn’t cease
Remember him and give a pause
De feirer bursdagen sin med å holde en støttekonsert for hvit-makt bevegelsen i Montekulør, eller MonteNEGRO som tvillingene så ettertrykkelig sier det med trykk på den siste delen av ordet. I et intervju den samme dagen sier jentene at de forbeholder seg retten til å bruke beskrivende ord som de som jentene mener bør undertrykkes føler er undertrykkende.
La oss huske å feire disse hyggelige jentene, og ikke minst deres inspirerende foreldre, når de feirer sin bursdag neste år.
Her er de, Prussian Blue:
Monday, January 01, 2007
Årskavalkade 2006: Første kvartal
2006 ble et godt år for de som jobber med å skrive nekrologer. Pastor Ulfs Ukristelige Univers gir deg både de viktigste dødsfallene og de viktigste hendelsene i 2006. Årskavalkaden er løst basert på fakta.
Januar:
Året starter dramatisk. Russland stanser all import av fersk norsk laks den 1. januar, fordi de påstår at den inneholder et farlig høyt nivå av bly og kadmium. Norge benekter påstandene og truer med angrepskrig. Russerne gir etter for presset.
Den 4. januar legges Israels statsminister Ariel Sharon inn på sykehus med hjerneblødning og har siden forblitt i en vedvarende vegetativ tilstand, med andre ord: Sharon er ikke bare en frukt, men også en grønnsak.
Frukten Sharon:
Grønnsaken Sharon:
10. januar: Den kristne norske avisen Magazinet publiserer karikaturer av profeten Mohammed som opprinnelig ble trykket i danske Jyllands-Posten. Senere skulle det vise seg at ikke alle likte dette.
Den 13. januar innrømmer forskeren Jon Sudbø å ha forfalsket data brukt i forskning på kreft i munnhulen. Fortvilte mennesker med kreft i munnhulene sine biter av svulstene og spytter de på Sudbø. 98% blir friske og Sudbø hylles.
Den 19. januar dør den legendariske soulstjernen Wilson Pickett av et hjerteinfarkt.
22. januar: Islamske lærde truer Danmark og Norge med boikott på grunn av de såkalte Mohammed-karikaturene. Vebjørn Selbekk prøver å skape fred ved å publisere karikaturer av Jesus som spiser sin egen bæsj og Gud som urinerer på han, noe som gjør de islamske lærde enda sintere da Jesus er en av Islams profeter.
23. januar, den samme dagen som Pakistans president Pervez Musharraf er på besøk i Norge, dør Olga Marie Mikalsen 91 år gammel. Hun ble viden kjent etter å ha fremført ”Hurra for deg som fyller ditt år” i en soloreklame som kom i forbindelse med brusens 60-års jubileum i 1994. I mai 1994 gav hun ut platen ”Olga synger solo”. Olga Marie Mikalsen huskes for sin særdeles karakteristiske stemme.
Den 25. januar frarøves underholdningsbransjen et unikt talent. Voksenfilmskuespilleren Anna Malle døde kun 38 år gammel i en tragisk bilulykke, kun et lite år etter at hun trakk seg fra pornobransjen. Siden hun var brunette var hun et friskt pust blant blonde pornofilmskuespillerinner og hun var også velkjent for sin hunger etter anal sex.
Anna Malle:
26. januar: Hamas vinner valget til Palestinsk lovgivende forsamling og oppnår rent flertall med 74 av 132 seter. Optimister tror det kan bli fred, da deres hovedfiende Ariel Sharon er grønnsak.
Den 31. januar 2006 er det flom i Trøndelag grunnet store nedbørsmenger. På en klinikk i Tijuana dør Jason Sears, vokalisten i den amerikanske punkbandet med det sjarmerende navnet ”Rick Kids on LSD”.
Februar:
Februar var ikke den måneden der de kjente stupte, derfor blir det eneste dødsfallet som kommer med denne måneden et som skjedde allerede den 3. februar: Da døde Romano Mussolini, 78 år gammel. Romano var Benito Mussolinis yngste sønn. Han var aldri involvert i politikk, men var en høyt verdsatt jazzpianist, maler og en usuksessfull filmprodusent. Han var gift med Anna Maria Scicolone, Sophia Lorens søster. Hadde ikke hørt om han før jeg skrev dette, så som du skjønner var februar en treg måned for hva dødsfall angår. Eller for å presisere: mange døde, men ikke så mange kjente.
4. februar: Islamister stormer og brenner den norske ambassaden i Damaskus, Syria. Ved den danske ambassaden tenner pøbler på en papirpose med hundebæsj og ringer på. Ambassadør Mikkel Fogh Migh får bæsj under sine nye Dr. Martens sko og brannalarmen går. Pøblene blir ikke funnet. Fogh Migh må bo flere dager på hotell grunnet stanken.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA, mel.; Old Mc Donald had a farm) vedtar å bringe Iran inn for FNs sikkerhetsråd etter at landet varsler at de vil gjenoppta anriking av iran og utsteng IAEAs inspektører. FN sender et brev med varsel om at det vil komme langt flere brev om Iran ikke stanser umiddelbart.
Den 5. februar stormer og brenner islamister det danske konsulatet i Beirut, Libanon. I det norske konsulatet sitter Konsul Børs og er livredd for at noen skal tenne på en hundebæsjpose og ringe på. På føttene har han et par røde crocs datteren gav han i bursdagsgave.
7. februar: Norske ISAF-soldater i Afghanistan kommer under angrep fra islamister i byen Meymaneh. 6 norske og 2 finske soldater skades og 4 angripere blir drept. De norske soldatene avfyrer ca. 400 skudd. Forsvaret innkaller umiddelbart til krisemøte og alle landets soldater gis skytetrening.
8.-14. februar: Fugleinfluensa påvises en rekke nye plasser. I Lillestrøm skjelver kanarifuglene.
14. februar: Islamister angriper og plyndrer Telenors kontorer i Islamabad og Lahore i Pakistan. De får med seg kontantkort verdt ca. 30.000 kroner.
Den 20. februar oppnås det enighet mellom Norge og Danmark om hvor grenselinjen mellom Svalbard og Grønland skal gå. Grensen trekkes etter muskelprinsippet, som vil si at militært overlegne Norge truet med angrepskrig dersom landet ikke fikk det som ønsket.
22. februar: Mange mennesker er denne dagen uenige om religion.
26. februar: I følge U.S. Census Bureau når verdens befolknings 6,5 milliarder.
28. februar: Fugleinfluensaviruset påvises i Sverige. På Lillestrøm sitter Uwe Rösler og ønsker seg hjem som i 1945. Minken Fosheim priser lykkelig over at hennes fars favorittdyr ikke var en fugl. I Bergen lever Branns midtstoppere Ólafur Örn Bjarnason og Kristján Örn Sigurðsson i frykt.
29. februar utgikk grunnet et rotasjonssystem utviklet av Jose Mourinho.
Jose Mourinho:
Mars:
Allerede den 1. mars kom tegnet på at dette kunne bli en dødsens måned: Chelsea-legenden Peter Osgood døde 59 år gammel etter at han, ironisk nok, fikk et hjerteinfarkt under begravelsen til et familiemedlem. Det spekuleres i at hjerteinfarktet kom som en følge av stress, ettersom hans tilgang på Stamford Bridge hadde blitt redusert etter at Jose Mourinho innførte et rotasjonssystem på sesongkortene til eks Chelsea-spillere.
4. mars: Prins Sverre Magnus blir døpt i Slottskappellet i Oslo. Ari Behn er til sted og blir fylt med entusiasme.
11. mars: Krigsforbryteren Slobodan Milosevic døde på sin celle i Haag under en avansert sex-lek som påførte han en dødelig overbelastning i form av et hjerteattakk.
Det siste bildet av Slobo:
Midten av mars: Vold forekommer i ulike form og ulik grad i ulike deler av verden.
14. mars: Den tidligere NRK-kommentatoren Terje Dalby dør etter lengre tids kamp mot kreft. Han kommenterte blant annet OL i 1992 og 1994.
20. mars: Mattilsynet melder at spekepølse produsert av det Gilde-eide selskapet Terrina i Sogndal er smittekilden i e.coli-skandalen. Ari Behn har spist spekepølse fra Terrina og fylles med raseri.
Den 25. mars dør country-artisten Buck Owens.
29. mars: Det er total solformørkelse over deler av Afrika og Europa. Knut Jørgen Røed Ødegaards begeistring slår ut ved flere målestasjoner som skal registrere jordskjelv.
31. mars: Ari Behn reflekterer over måneden som har gått og finner tittelen på den nye boken sin. Den indisk-amerikanske puppemodellen Angela Devi begår selvmord kun 30 år gammel. Ari Behn blir trist som faen.
Angela Devi:
Januar:
Året starter dramatisk. Russland stanser all import av fersk norsk laks den 1. januar, fordi de påstår at den inneholder et farlig høyt nivå av bly og kadmium. Norge benekter påstandene og truer med angrepskrig. Russerne gir etter for presset.
Den 4. januar legges Israels statsminister Ariel Sharon inn på sykehus med hjerneblødning og har siden forblitt i en vedvarende vegetativ tilstand, med andre ord: Sharon er ikke bare en frukt, men også en grønnsak.
Frukten Sharon:
Grønnsaken Sharon:
10. januar: Den kristne norske avisen Magazinet publiserer karikaturer av profeten Mohammed som opprinnelig ble trykket i danske Jyllands-Posten. Senere skulle det vise seg at ikke alle likte dette.
Den 13. januar innrømmer forskeren Jon Sudbø å ha forfalsket data brukt i forskning på kreft i munnhulen. Fortvilte mennesker med kreft i munnhulene sine biter av svulstene og spytter de på Sudbø. 98% blir friske og Sudbø hylles.
Den 19. januar dør den legendariske soulstjernen Wilson Pickett av et hjerteinfarkt.
22. januar: Islamske lærde truer Danmark og Norge med boikott på grunn av de såkalte Mohammed-karikaturene. Vebjørn Selbekk prøver å skape fred ved å publisere karikaturer av Jesus som spiser sin egen bæsj og Gud som urinerer på han, noe som gjør de islamske lærde enda sintere da Jesus er en av Islams profeter.
23. januar, den samme dagen som Pakistans president Pervez Musharraf er på besøk i Norge, dør Olga Marie Mikalsen 91 år gammel. Hun ble viden kjent etter å ha fremført ”Hurra for deg som fyller ditt år” i en soloreklame som kom i forbindelse med brusens 60-års jubileum i 1994. I mai 1994 gav hun ut platen ”Olga synger solo”. Olga Marie Mikalsen huskes for sin særdeles karakteristiske stemme.
Den 25. januar frarøves underholdningsbransjen et unikt talent. Voksenfilmskuespilleren Anna Malle døde kun 38 år gammel i en tragisk bilulykke, kun et lite år etter at hun trakk seg fra pornobransjen. Siden hun var brunette var hun et friskt pust blant blonde pornofilmskuespillerinner og hun var også velkjent for sin hunger etter anal sex.
Anna Malle:
26. januar: Hamas vinner valget til Palestinsk lovgivende forsamling og oppnår rent flertall med 74 av 132 seter. Optimister tror det kan bli fred, da deres hovedfiende Ariel Sharon er grønnsak.
Den 31. januar 2006 er det flom i Trøndelag grunnet store nedbørsmenger. På en klinikk i Tijuana dør Jason Sears, vokalisten i den amerikanske punkbandet med det sjarmerende navnet ”Rick Kids on LSD”.
Februar:
Februar var ikke den måneden der de kjente stupte, derfor blir det eneste dødsfallet som kommer med denne måneden et som skjedde allerede den 3. februar: Da døde Romano Mussolini, 78 år gammel. Romano var Benito Mussolinis yngste sønn. Han var aldri involvert i politikk, men var en høyt verdsatt jazzpianist, maler og en usuksessfull filmprodusent. Han var gift med Anna Maria Scicolone, Sophia Lorens søster. Hadde ikke hørt om han før jeg skrev dette, så som du skjønner var februar en treg måned for hva dødsfall angår. Eller for å presisere: mange døde, men ikke så mange kjente.
4. februar: Islamister stormer og brenner den norske ambassaden i Damaskus, Syria. Ved den danske ambassaden tenner pøbler på en papirpose med hundebæsj og ringer på. Ambassadør Mikkel Fogh Migh får bæsj under sine nye Dr. Martens sko og brannalarmen går. Pøblene blir ikke funnet. Fogh Migh må bo flere dager på hotell grunnet stanken.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA, mel.; Old Mc Donald had a farm) vedtar å bringe Iran inn for FNs sikkerhetsråd etter at landet varsler at de vil gjenoppta anriking av iran og utsteng IAEAs inspektører. FN sender et brev med varsel om at det vil komme langt flere brev om Iran ikke stanser umiddelbart.
Den 5. februar stormer og brenner islamister det danske konsulatet i Beirut, Libanon. I det norske konsulatet sitter Konsul Børs og er livredd for at noen skal tenne på en hundebæsjpose og ringe på. På føttene har han et par røde crocs datteren gav han i bursdagsgave.
7. februar: Norske ISAF-soldater i Afghanistan kommer under angrep fra islamister i byen Meymaneh. 6 norske og 2 finske soldater skades og 4 angripere blir drept. De norske soldatene avfyrer ca. 400 skudd. Forsvaret innkaller umiddelbart til krisemøte og alle landets soldater gis skytetrening.
8.-14. februar: Fugleinfluensa påvises en rekke nye plasser. I Lillestrøm skjelver kanarifuglene.
14. februar: Islamister angriper og plyndrer Telenors kontorer i Islamabad og Lahore i Pakistan. De får med seg kontantkort verdt ca. 30.000 kroner.
Den 20. februar oppnås det enighet mellom Norge og Danmark om hvor grenselinjen mellom Svalbard og Grønland skal gå. Grensen trekkes etter muskelprinsippet, som vil si at militært overlegne Norge truet med angrepskrig dersom landet ikke fikk det som ønsket.
22. februar: Mange mennesker er denne dagen uenige om religion.
26. februar: I følge U.S. Census Bureau når verdens befolknings 6,5 milliarder.
28. februar: Fugleinfluensaviruset påvises i Sverige. På Lillestrøm sitter Uwe Rösler og ønsker seg hjem som i 1945. Minken Fosheim priser lykkelig over at hennes fars favorittdyr ikke var en fugl. I Bergen lever Branns midtstoppere Ólafur Örn Bjarnason og Kristján Örn Sigurðsson i frykt.
29. februar utgikk grunnet et rotasjonssystem utviklet av Jose Mourinho.
Jose Mourinho:
Mars:
Allerede den 1. mars kom tegnet på at dette kunne bli en dødsens måned: Chelsea-legenden Peter Osgood døde 59 år gammel etter at han, ironisk nok, fikk et hjerteinfarkt under begravelsen til et familiemedlem. Det spekuleres i at hjerteinfarktet kom som en følge av stress, ettersom hans tilgang på Stamford Bridge hadde blitt redusert etter at Jose Mourinho innførte et rotasjonssystem på sesongkortene til eks Chelsea-spillere.
4. mars: Prins Sverre Magnus blir døpt i Slottskappellet i Oslo. Ari Behn er til sted og blir fylt med entusiasme.
11. mars: Krigsforbryteren Slobodan Milosevic døde på sin celle i Haag under en avansert sex-lek som påførte han en dødelig overbelastning i form av et hjerteattakk.
Det siste bildet av Slobo:
Midten av mars: Vold forekommer i ulike form og ulik grad i ulike deler av verden.
14. mars: Den tidligere NRK-kommentatoren Terje Dalby dør etter lengre tids kamp mot kreft. Han kommenterte blant annet OL i 1992 og 1994.
20. mars: Mattilsynet melder at spekepølse produsert av det Gilde-eide selskapet Terrina i Sogndal er smittekilden i e.coli-skandalen. Ari Behn har spist spekepølse fra Terrina og fylles med raseri.
Den 25. mars dør country-artisten Buck Owens.
29. mars: Det er total solformørkelse over deler av Afrika og Europa. Knut Jørgen Røed Ødegaards begeistring slår ut ved flere målestasjoner som skal registrere jordskjelv.
31. mars: Ari Behn reflekterer over måneden som har gått og finner tittelen på den nye boken sin. Den indisk-amerikanske puppemodellen Angela Devi begår selvmord kun 30 år gammel. Ari Behn blir trist som faen.
Angela Devi:
Subscribe to:
Posts (Atom)